Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 7. april 2018

Bakketur på Bokn


Det er en for fin dag til å sitte inne og spille dataspill så Goturen & søn tar turen opp bakkene på Bokn. På veien opp blir forteller jeg om landemerker langs Vestlandet, med Bokn som en av de mest tydelige seilemerkene. Det er fint vær, men sikten er ikke klar, så vi ser ikke til Siggjo, selv om jeg hadde tenkt å imponere med at det var det neste ssilemerket på vegen mot nord.



Søn ser seg rundt og oppdager fort den nydelige utsikten man får opp disse bakkene.  Han rekognoserer ig  finner fort ut av hva som er flate Karmøy. Mest blir han nok imponert over det enorme Bokn-masta, og tar frem mobilen for å fotografere.




På toppen blir det en "Statoilbolle" og litt kaffe, før vi tripper ned igjen. En kjekk kort trim med nydelig utsikt i alle aldre.

Tid: 1 time t/r
Distanse: 3 km t/r
Høydeforskjell: 190 m
Terreng: Grusvei, bratt
Vanskelihetsrad: Enkel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar