Denne kvelden tidlig i mai tar vi "fredagsfajitaen" med oss til topps på Valhest. For å gjøre turen ekstra innholdsrik, spanderer vi på oss en ny rute til toppen.
Vi forsøker å gå fra Våg i Grindafjorden. Denne ruta har jeg sett én turbeskrivelse av, og det er etter en intern fjellagstur for mange år siden. Men beskrivelsen fra fjellaget er lite beskrivende, så jeg forsøker å stake ut ruta, etter logisk tankegang, vei og stimerking fra Norgeskart.
Vi starter i Våg og når vi kommer opp til traktorvegen øverste i Våg-vegen åpenbarer det seg et fremmed terreng foran oss. Her stikker bare små fjell opp fra gressmattene som ligger og varmer de opp i kveldslyset. Det er mange småtopper i området, som gjør landskapet livlig og billedskjønt. Vi trives.
Opp i det første skaret over Tordalen kommer hele sauegjengen opp i hælene på oss. De er så nærgående at jeg får rykte på meg å være glad i dyr. Jeg brauter myndig og stamper med klovene, helt til de gir seg og spiller kostbar. Godama derimot, ler hjertelig og kaller meg for sauebonde.
Allerede på toppen av skaret får vi utsikt fra vinkler vi ikke har tegnet før. Vi ser rett bort på Hodnafjellet, med "bergenskrysset" og Grindafjorden nedenfor. Resten av Norge innenfor.
Over skaret går traktorvegen bratt ned til Langedalen, hvor vi etterhvert må gå videre på sti bort til foten av Valhest. Her møter stien den lengste ruta fra E39 (Sveåsen) og vi har en bratt bakke og 110 meter rett opp mot toppen.
 |
| Langedalen |
I fjernsynet ser vi langt inn i Haugesund, Karmøy, Vindafjord og Sunnhordaland. Vi zapper oss også inn i Hardanger, med et blinkskudd fra Folgefonna i nordøst.
Men til slutt er det kveld og hjemtur etter en virkelig fin gåtur denne fredags kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar