Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 17. april 2024

Tømmerhammarodden


Det er lenge siden jeg var på Tømmerhammar, og begge gangene var det mørkt. Så når både minnet og dagslyset svinner hen, er det ikke lett å huske turen. Men i kveld (atter en gang kveld) skulle Goturlaget bestige Tømmerhammar, denne lille fjellkanuasen 95 moh.

Vi bruker i kveld suksessruta fra Førland. Her er det greit å følge oppskriften for parkering, for bøndene har vel fått nok av idiotisk parkering rett foran låven...

Og da kan man bare gå med god samvittighet forbi gårdstunet og følge skiltinga til foten av fjellknausen . Vi går med god samvittighet, men litt tidsklemme, for jeg har sett utsikten i mørke før, så det lå ikke øverst på huskelista. 


Ved foten av fjellknausen er det et lite jorde. Der må man bare sikte seg ned til laveste punkt mot havet, så dukker det opp et hull i steingarden, og resten av stien er selvfølgelig. 



Vi tar selvsagt litt selfie på toppen, men fortsetter ned til varden Tømmerhammarsodden, og tenker på å gå ned til Tømmerhammarsoddevika, men synes Tømmerhammaroddevikhavet ser for stort ut, og vender hjem etter solnedgangen.

Utsikt sør mot Årabrot


Enkel
Tid: 1 t t/r
Distanse: 3 km t/r
Høydeforskjell: 70 m
Terreng: Traktorvei, skogsstiene, berg, bratte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar