 |
| Gjuratinden |
Camp Vesterålen
Vesterålen blir første del av våre eventyrlige opplevelse i nord. Vi etablerer basecamp på Oppmyre camping på Langøya, der vi deler opplevelser med Gosøstera, Gosvogeren og Gohunden. Fra basecamp drar vi på goturer i turområdene til Øksnes, Andøy, Hadsel og Bø.
Del 1: Dronningruta: Stø - Stø
Ruta fikk oppmerksomhet etter at NRK i 2018 direktesendte hele ruta minutt for minutt, med Lars Monsen. Havtåka har begynt å lette, men ikke helt, da vi legger ut på andre del av Droningruta.
I går hadde vi en varm sommerdag og mye fluer. Avslutningen var perfekt med midnattsol, fortsettelsen neste morgen begynte med havtåke. Etter en pause i Nyksund og ompakking i basecamp, drar vi ut i optimismens ånd. Bilen parkeres denne gangen på Stø, og ruta går over fjelltoppene rundt Langvaddalen, 7 km, før vi avslutter de 4 kilometerene langs fjæra inn til Stø igjen.
Det er klarvær ved oppstart, og stien starter i en bakke på 200 høydemeter til Kallskaret. Oppover får vi mer og mer utsikt mot Stø.
Allerede nå ser vi tåka ligger noen meter over oss, men etterhvert som vi går opp mot Nonstinden, letter den litt og vi får bredere utsikt.
Havtåka leker seg mellom toppene opp mot Kjølen, og skaper sin egen magi, der de fosser over fjellsidene. I grunnen er dette en større opplevelse enn om været skulle vært helt klart.
Vi kommer oss opp på Kjølen og har snart klarvær. Nå ligger tåka under oss, og vi latterliggjør den, fordi den ikke hindrer utsikten vår lenger. Det er en opplevelse å se skyene leke med fjellene her oppe i Vesterålen. Det er visst ikke sjeldent, men det gir området sitt eget særpreg.
På Kjølen får vi utsikt mot de karakteristiske Klotindene. Det ser ut til at vi skal holde oss over tåka videre langs ruta, men skyene er i bevegelse og gir oss ingen garanti. Nå, mens det er klarvær, benytter vi sjansen til en pause og setter oss ned for ren nytelse av naturen.
Så går i inn i tåka. Langs Sørkulen ser vi ikke stort annet enn at det er bratt. Stien er lett å gå på, og høydefølelsen blir ikke overveldende, siden tåka gjør lufta uklar. Noen steder har det gått små jordras, men vi er ganske trygg på at vi føler oss trygg.
Vi passerer Sørkulen uten å legge særlig merke til den, men så går vi nedover et stykke, før det bratter seg opp igjen, og vi skjønner at vi har nådd Finngamheia.
Klotindene ligger nært og med tåka passerende forbi, dannes det et magisk øyeblikk og et vakkert syn av de spisse fjellene, med dalen og det lille Klotindvatnet liggende der nede.
Inn i tåka igjen. Nå ligger den tynt over heia, og sola vises godt i bløtt lys. Sikten er dårlig, men stien tydelig over heia, og vi føler at væropplevelsene står i kø.
Fra Finngamheia og ned mot Øvermælen er det bratt og luftig. Vi får hjelp til høydeskrekken, med tett tåke nedover, men innimellom kommer det et gisp, når skyene letter og vi ser hvor vi er. Stiene nedover er sikret med kjetting og tau, så vi forstår at dette er litt mer krevende terreng.
Men det går raskt nedover, og vi er snart på skaret hvor vi hadde vår første rast i går.
Resten av turen har vi nettopp opplevd, men nå er havtåka over oss, så vi går raskt langs fjæra mot Stø, og avslutter Dronningruta, etter en og en halv opplevelse av den. På Stø er gamle betongvegger og tufter dekorert med hvalkampanje.
Stilig, men med et klart utenlands preg av propaganda. En senere samtale med en marinbiolog, lærer oss at det står bra til med hvalbestanden, så det er visst bare å slappe av, og nyte hvalbiff med god samvittighet...
 |
| Stø |
Det er klarvær ved oppstart, og stien starter i en bakke på 200 høydemeter til Kallskaret. Oppover får vi mer og mer utsikt mot Stø.
 |
| Kallskaret |
 |
| Skipssanden |
Forbi Kallskaret kan vi se ned på Skipssanden, hvor vi teltet i natt.
Allerede nå ser vi tåka ligger noen meter over oss, men etterhvert som vi går opp mot Nonstinden, letter den litt og vi får bredere utsikt.
Vi kommer oss opp på Kjølen og har snart klarvær. Nå ligger tåka under oss, og vi latterliggjør den, fordi den ikke hindrer utsikten vår lenger. Det er en opplevelse å se skyene leke med fjellene her oppe i Vesterålen. Det er visst ikke sjeldent, men det gir området sitt eget særpreg.
 |
| Klotindene |
Så går i inn i tåka. Langs Sørkulen ser vi ikke stort annet enn at det er bratt. Stien er lett å gå på, og høydefølelsen blir ikke overveldende, siden tåka gjør lufta uklar. Noen steder har det gått små jordras, men vi er ganske trygg på at vi føler oss trygg.
Vi passerer Sørkulen uten å legge særlig merke til den, men så går vi nedover et stykke, før det bratter seg opp igjen, og vi skjønner at vi har nådd Finngamheia.
Klotindene ligger nært og med tåka passerende forbi, dannes det et magisk øyeblikk og et vakkert syn av de spisse fjellene, med dalen og det lille Klotindvatnet liggende der nede.
 |
| Klotindene |
Fra Finngamheia og ned mot Øvermælen er det bratt og luftig. Vi får hjelp til høydeskrekken, med tett tåke nedover, men innimellom kommer det et gisp, når skyene letter og vi ser hvor vi er. Stiene nedover er sikret med kjetting og tau, så vi forstår at dette er litt mer krevende terreng.
Men det går raskt nedover, og vi er snart på skaret hvor vi hadde vår første rast i går.
 |
| Langvaddalen |
Stilig, men med et klart utenlands preg av propaganda. En senere samtale med en marinbiolog, lærer oss at det står bra til med hvalbestanden, så det er visst bare å slappe av, og nyte hvalbiff med god samvittighet...
Middels/Krevende
Tid: 8 timer i Goturtempo
Lengde: 11 kilometer
Høydeforskjell: 450 meter / (totalt ca. 700 meter)
Terreng: Gode merkede fjellstier, berg, steinete, våte partier, delvis bratt
Camp Vesterålen del 1: Dronningruta: Nyksund - Skipssanden - Stø
Camp Vesterålen del 1: Dronningruta: Nyksund - Skipssanden - Stø
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar