Sautso

Sautso

Høstferien tilbrakte goturlaget i Finnmark, mine hjemtrakter. Vi benyttet sjansen til å ta to turer i Alta-området. Den første av disse gikk til Sautso, kjent som Alta Canyon. Den er som en lillebror til Grand Canyon, er en av Nord-Europas største, og ligger rundt den lakserike Altaelva. Elvegjelet er 10 km langt og opptil 400 meter dypt. Absolutt verdt et besøk. På 80-tallet ble øvre del av vassdraget demmet opp, mens den delen av dalen som kalles Alta Canyon ble bevart.

Fra Gargiaveien

Jeg gikk her en gang på nittitallet, og husker ikke stort annet enn utsikten. Derfor regnet jeg turen for en nokså kort tur. Med oss hadde vi min bror, min søster og min søstersønn. Alle har navn. Ruta vi tok i dag starter fra Gargiavegen, - gamleveien mellom Alta og Soulovuopme, hvor Bæskadesrennet arrangeres hver vinter. Vi kjørte forbi Gargia fjellstue, og gikk rett mot Altaelva. Diskusjonen gikk om avstand og tid. Mens jeg regnet med 2-3 kilometer til canyon, regnet bror med navn, at dette minst var 5 km.

Her gikk vi over viddelandskap, litt for sent til å se løvtrærne i høstfarger, men tidlig nok til å se landskapet rødkledt av lyng, gress og mose. Det var en kald luft her oppe, men vi unnslapp regn mens vi vandret kjerreveiene inn mot dalen. Etter en halvtime og 2,5km nærmet vi oss dalen. Vi så en kløft foran oss og vasset over Vähännivanronka (faktisk). Trodde vi var nærme nå, men stien ledet oss sør over slakke hauger, og ikke ut mot kanten.

Over Vähännivanronka

Vi dikuterte litt om det var rett vei, men den karakteristiske dalen var ikke i skue. En studie på kart og gps, og vi fant ut at vi måtte lenger sør. Dermed vandret vi videre. Et par kilemeter sørover, fikk Tessa (bikkja) plutselig fart over seg, og der så vi at den hadde oppdaget rein, som den jagde på til den ga opp. De neste meterene så vi stadig flere rein, helt til en liten flokk var et steinkast unna oss. Vi vurderte om vi skulle kaste stein for å sjekke, men lot det være til fordel for fotograferingen. Karmøybuen fikk oppleve Finnmark på sitt beste, og ble nesten paralysert av synet.

Etter en god fotostopp med reinsdyr, gikk vi videre. Stadig vekk syntes vi turen var lengre enn antatt, og når vi kom til elva Cáppesjohka fant vi det like godt å vandre i retning dalen.

Cáppesjohka

Det ble en 100 meter nedstigning i en nydelig lyngkledd bakke, med elva brusende ved siden av oss gjennom små kløfter og kampesteiner, før vi var nede ved en stupkant, og elva i fritt fall, mens vi plantet rompa ned, for en pause.

På kanten av Sautso

Rast i bakken

Yngste karen i laget viste at han ikke hadde særlig høydeskrekk, der han satte seg på kanten av stupet for å ta noen profesjonelle mobilbilder.

Vi gikk bort på en høyde, og der fikk vi se Cávzu (Sautso) i sør, med sine 400 meter loddrette grusfall ned mot elva. Lufta var klad og klar. Etter en kjapp middag, varm kaffe og kald sjokolade, ble det kjølig å sitte der på kanten av stupet, så vi vendte hjem til hu mor og an far, som ventet bekymringsløst i Alta. Da ble det 6 km hver vei gitt, og selv da var vi ikke ved selve målet, en gang...

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.  3t t/r

Distanse: ca. 12 km t/r

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: kjerrevei, myr, vidde, flatt