Siste tur i februar ble en nocture i gammel goturlagstil. Det var jeg og veteran Fredrik som gikk tur i kveld. Praten handlet stort sett om mat. Oppstart var i 20-tiden, motivasjonen var geocacher i Ferkingstadskogen. Stistart var fra Burmaveien.
Dermed gikk vi på utydelig sti i tussmørket. Jeg måtte ta frem mobil-lyset, for å se hvor skoen trykket. Det var bare 200 meter ut til skatten, og et mini-Kjerag åpenbarte seg såvidt i mørket, men akkurat nok til å forevige plassen.
Neste oppgave var å finne en cache midt i skogen. Plassen kalles "Krekane", og er sikkert det også; - noe vi ikke kan bekrefte, for det var mørkt. Vi krysset veien og gikk inn på en litt mer tydelig sti. Noen hundre meter vestover, og kanskje i et skogholt, lå cachen. Logget og takekt og bukket.
"Hva nå?" tenkte vi, for den nærmeste cachen lå i ulendt vått terreng, etter beskrivelsen å dømme. Vi måtte planlegge, for å gå 2 km på en gotur, er litt barnslig. Vi bestemte oss for å fortsette stien videre mot en kjerrevei. Dette kunne vi lese av gps, og målet ble å runde av ved Ferkingstad / Langåker, og gå tilbake en annen grusvei.
Planen gikk bra. Vi gikk bare 500 meter før vi fant kjerreveien, og fulgte denne veien mot Søre Langåker. På kjerreveien gikk vi omtrent 1 kilometer, før vi var på åkeren. Åkeren der nede er lang, derav Langåker. Her måtte vi gå langs et landbruksområde, helt ned til rv47. Vi vurderte hvordan vi skulle komme oss opp i Ferkingstadskogen igjen, og urderte mørke og ukjennskapen til å gå gjennom bygda, og så opp Løkjenvegen mot skogen igjen. Turen over åkrene og gjennom bygda var på nesten 3 kilometer, før vi fikk følelsen av å være i marka igjen.
Stiene på denne siden var bedre og velstelte, så det var bare å følge veien helt opp til et stikryss, og deretter nordover de siste 400 meter til Burmaveien.
Dette er en tur på listen over ruter som må prøves ut på dagtid, for området virker lunt, vakkert og vilt, og ikke minst lett tilgjengelig for alle. Jeg la den også til i lista mi over hjulturer på sykkel eller rullestol, så hit skal jeg igjen.
Matpraten bar også frukter, så nå skal det bli gourmet i hjemmet....
 |
| Bommen ved stistart |
Så tok turen i gang, og kveldens første foto ble tatt ved bommen. Vi gikk i et trykkende mørke, og navigerte etter stjernene. Forundret ovar at månen ikke lyste opp kvelden, trakk vi på skuldrene og fortsatte. Fredrik hadde førerlys, og ledet an veien. Heldigvis gikk vi på vei, så jeg var stort sett ikke avhengig av eget lys, for det hadde jeg bare på mobilen, nemlig.
Vi staket ut kursen mot første geocache. Den skulle ligge lett tilgjengelig ved en demning langs Ytre Holmavatn. Vi gikk nærmest rett på denne, og fant skatten fort.
 |
| Mini-Kjerag |
Nå bar det videre mot neste skatt. Den skulle ligge ved en bergsprekk, som minnet om Kjerag, og litt ut i villere terreng. Det var enkelt, og tvilen kom først når vi ikke fant den utydelige stien, som skulle lede oss til cachen. Men smarte fyrer tenker, så et blikk på mobilen, og vi fant et veipunkt, der stien skulle starte.
Dermed gikk vi på utydelig sti i tussmørket. Jeg måtte ta frem mobil-lyset, for å se hvor skoen trykket. Det var bare 200 meter ut til skatten, og et mini-Kjerag åpenbarte seg såvidt i mørket, men akkurat nok til å forevige plassen.
Neste oppgave var å finne en cache midt i skogen. Plassen kalles "Krekane", og er sikkert det også; - noe vi ikke kan bekrefte, for det var mørkt. Vi krysset veien og gikk inn på en litt mer tydelig sti. Noen hundre meter vestover, og kanskje i et skogholt, lå cachen. Logget og takekt og bukket.
"Hva nå?" tenkte vi, for den nærmeste cachen lå i ulendt vått terreng, etter beskrivelsen å dømme. Vi måtte planlegge, for å gå 2 km på en gotur, er litt barnslig. Vi bestemte oss for å fortsette stien videre mot en kjerrevei. Dette kunne vi lese av gps, og målet ble å runde av ved Ferkingstad / Langåker, og gå tilbake en annen grusvei.
Planen gikk bra. Vi gikk bare 500 meter før vi fant kjerreveien, og fulgte denne veien mot Søre Langåker. På kjerreveien gikk vi omtrent 1 kilometer, før vi var på åkeren. Åkeren der nede er lang, derav Langåker. Her måtte vi gå langs et landbruksområde, helt ned til rv47. Vi vurderte hvordan vi skulle komme oss opp i Ferkingstadskogen igjen, og urderte mørke og ukjennskapen til å gå gjennom bygda, og så opp Løkjenvegen mot skogen igjen. Turen over åkrene og gjennom bygda var på nesten 3 kilometer, før vi fikk følelsen av å være i marka igjen.
Stiene på denne siden var bedre og velstelte, så det var bare å følge veien helt opp til et stikryss, og deretter nordover de siste 400 meter til Burmaveien.
Dette er en tur på listen over ruter som må prøves ut på dagtid, for området virker lunt, vakkert og vilt, og ikke minst lett tilgjengelig for alle. Jeg la den også til i lista mi over hjulturer på sykkel eller rullestol, så hit skal jeg igjen.
Matpraten bar også frukter, så nå skal det bli gourmet i hjemmet....
 |
| Zoom kart |
Tid: ca. 2 timer
Distanse: ca.7 km
Vanskelighetsgrad: Lett/Middels
Terreng: Grusvei, skogssti, flatt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar