Padling i Grønningen

Vi fikk dette tipset av venner og kjente på Torvastad, og måtte ta en befaring på Torvatstad for å se om det var mulig å gå ut med kajakk i Grønningen. Og der fant vi en fin liten havn på Sæbø, inneklemt mellom holmer og skjær i en liten lun vik. Vi forhørte oss om dette var så privat at vi ikke var velkommen til å slippe ut kajakkene, men fikk et positivt inntrykk av eierene, og skjønte at gjestmildheten var stor på Sæbø. Vi våget oss derfor til å parkere mellom naustene og pakket klart kajakkene for en heldagstur fra Grønningsjøen. Hvor langt vi skulle visste vi ikke, men med både kaffemat og middagsmat var vi utstyrt for mange timer på sjøen.

Grønningsjøen

Vi la ut fra den lille vika, der hyggelige folk hjalp oss forbi en sperring så vi hadde sjøen foran oss. På blikkstille vann snoket vi oss ut mellom de første skjærene og siktet nordover. Men havet lokket oss litt mot vest og vikene på Engøy, der villsau hadde fritt beite, og stirret nysgjerrig på fartøyene som kom sigende så stille mot de.

Nå siktet vi mot nord og nærmere land. Her passerte vi trange sund mellom holmer omskjære forbi Sæbøøya, Skjølingstad og Træsvågen. Etter en god time på vatnet fant vi en passende strand for landlov, og hugget oss inn i på Vestdalsøya, hvor kaffekaker og kaffe ble vårt formiddagsmåltid.

Vestdalsøya

Etter å ha landplantet bena og strukket på ryggen gikk vi videre østover og kom nærmere sivilisasjonen, så vi snudde.

Ferden videre gikk i vesterled. Vi siktet mot Sæbøøya og enda lenger sørvest mot de krokete Varholmane. Disse ligger paddeflate ut mot havgapet, med viker, kroker og langgrunne som bare kajakker kan forsere.

Jeg måtte prøve ut hver krok, før vi fant ut at det var på tide med middag. 

Varholmane

Vi lette litt rundt på holmer og skjær, før vi husket at det på Engøya var både fårikål og rasteplass. Det var ingen strand å legge inn her, men vi begynner å bli trent på landgang, så klarte å karre oss opp på berget, og fant en fin rasteplass i bakken ovenfor. Finnbiff var på sin plass, for ikke å provosere villsauen.

Engøy

Etter middagspause begynte dagen å helle mot kveld. Da vi padlet det lille stykket mot Grønningsjøen igjen, observerte vi en fristende skjærgård også sørover. Torvastadsjøen og Vikingstad har nemlig tett med holmer og viker å by på. Det sparer vi til neste gang. Etter nok en fantastisk naturopplevelse til vanns, vil herved Goturen erklære Karmøy som et padleparadis: