Nasjonalen

Det er vinterferie og tid for å pløye nye skispor. Med påskeværet vi har i dag frister det å dra til høyfjellet. Den nybrøytede veien opp til Breiborg tar oss 700 moh, der vi skal gå rundt området i en skiløype som kalles "Nasjonalen" Den er stikket i et variert område som er utsatt for vinterens vær og snømengder. 

Det har samlet seg noe snø i fjellet

Toalett ved Breiborg fjellstove

Vi parkerer ved Breiborg fjellstove, og forhører oss litt om hvor trasèen starter. Dermed er det bare å starte på trasèen. Den følger fjellsida opp over Breiborgvatnet, og vi blir allerede imponert over idyllen her oppe på høyfjellet. Fotoapparatet må frem. 

Vi føler oss heldige her vi går i fløyelsterrenget over Øyvatnet. Det er kong vinter i sin vakreste vinterdrakt som presenterer seg for oss. Vi nyter stillheten sola og lyden av ski som glir fint gjennom scooterløypene.

Det er få som har funnet frem til Breiborg denne dagen. Vi møter på noen få, men går stort sett for oss selv. Dagen er perfekt og vi prøver å finne lengste vei. Ved Botnavatnet har vi mulighet til å ta snarveien over vatnet, men det blir ikke aktuelt. Her skal dagen nytes.

Botnavatnet 712 moh

Botnastølen

Et kaldt vindgufs kommer når vi passerer Botnastølen. Det er ikke voldsomt, men vi blir minnet på at vi er på høyfjellet. Ved inngangen til Tverrdalen ligger en liten kolle som opptar oppmerksomheten vår. Den ligger der og bruser med grantrærne, så kamera må frem.

Nå fortsetter vi opp Tverrdalen, der vi snart skal krysse den vinterstengte Røldalsvegen. Opp fra vatnet er det en kort bratt bakke, og fiskeben må til, selv for ski med kortfeller. 

Røldalsvegen

Belønningen oppe ved veien blir utsynet nedover Tverrdalen, der snømassene har "land-skapet" seg og gjort sitt beste for å begrave en hytte.

Nå skal vi klatre mer oppover. Vi får noen bratte bakker opp mot 800 moh. Her får vi utsikt mot et bredt område. Vi kan se Suldalsheiene i sør og øst,  Husteveitsåta og Etnefjellene i vest og Røldalsfjellene i nord. så går diskusjonen om hvor Saudafjorden ligger. Men vi kommer frem til at den fortsatt er på plass.

Mot Suldalsheiene

Mot Røldalsfjellene

Etter kort tid når vi turens høyeste punkt; Bjorsåta 840 moh. Herfra skal vi gå på fjellryggen nedover Tverrdalsheia mot Breiborg. Det blir enkel skigang til vi kommer ned fra ryggen.

Bjorsåta 840 moh

Så settes det ny verdensrekord i kupert. For her stikker det opp småkoller i en labyrint ned mot Breiborgvatnet. Vi slalåmkjører nedover småbakker og oppover småbakker, og får til tider øye på fjellstova hvor vi har parkert. Selv om scooterløypene snor seg med bratte svinger mellom tuene, er det fornøyelig å suse gjennom puddersnøen ved siden av sporet. 

Nå gjelder det å nå målet for turen: Utemiddag. Men det begynner å komme tunge skyer fra sør, så vi må skynde oss. Vi finner en kolle hvor vi slår oss ned i le for vinden som blir flau, og henter frem hjemmelagd chili som vi skal varme opp. Med mitt effektive gasskjøkken er det fort gjort. Plutselig frister det med kanelboller, og i rekordfart har vi spist både middag og dessert.

Lyset begynner å bli flatt når vi går den siste kilometeren til parkeringen. Vi har tenkt å imponere oss selv med puddersnøkjøring, men i det flate lyset klarer vi ikke å lese terrenget, så vi ser mer ut som "onkel nybegynnerflaks" og "bambi på isen". Veldig grasiøst....

Etter en nydelig dag på ski har vi nå funnet en ny favoritt: Breiborg er egnet for gjentakelse. Fantastisk turterreng!

Middels

Tid: ca. 2t rundtur i goturtempo

Distanse: ca. 6 km rundtur

Høydeforskjell: 120m

Terreng: Høyfjell, vatn, daler, scooterløype/ enkeltspor, kupert, flatt, bratte partier

Benjamins favoritt

Jeskedalen

Etter turen i går var det min tur til å velge, og goturen går til min favorittdal: Åbødalen. Denne dalen har høye fjellsider med fossefall, og små hauger med variert vegetasjon midt i dalen, som gir eventyrlige motiv til alle årstider. På vinteren synes jeg ikke noe er mer idyllisk en Åbødalen. 

Det er nå skikkelige skiløyper gjennom hele dalen, slik at man på noen få timer kan oppleve hele dalen på ski. I dag snør det. Og meldingene sier det skal snø enda tettere etterhvert. Men vi er optimister, og tenker på suksessen i går, da både smørefri og kortfeller gled godt gjennom løypene. 

Vi starter der vi startet sist; opp bakken på vestsiden av dalen. På denne siden er det nemlig mindre bratt og en jevnere stigning opp mot høydepunktet. Skiene glir godt oppover. Mot oss kommer det flere pensjonister. Den ene eldre enn den neste. Vi blir hjertevarm når vi tenker på at ski ikke har noen alder...

Klekkstølen

Oppe ved Jøsteinen må vi ha et portrett før vi er klare for dagens bolle og kakao. Vi finner en kampestein og setter oss ned i snøværet som stadig blir tettere.

Jøsteinen

Etter noen småfrysninger bestemmer vi oss for å runde dalen ved Buer. Elvene her er fortsatt åpne, og skaper motiv av seg selv.

Buerelva

Forbi Fossdalsfossen er det bakker nedover til Buer. I dag kiler snøfnuggene oss i øynene så det blir litt verre enn forventet. Nede ved Buer begynner det å bli vanskelig å få noe sikt. Men så tenker vi på at det nå stort sett er flatt og nedoverbakke tilbake til bilen.

Buer

Vi følger den idylliske stien mot Storamyr- Det er da vi merker at skiene reagerer på våt snø, og begynner å klabbe. Dermed får vi ikke hjelp med glien, og må labbe oss bortover . Vi forsøker flere ganger å skrape av store kladder på skiene, men etter få meter kladder de igjen. Det er bare å se frem mot de bratte nedoverbakkene i Jeskedalen, der vi bare kan suse nedover.

Så enkelt blir det ikke. Mens Godama klarer seg greit med få stavtak nedover bakkene, må jeg nærmest gå ned hele bakken, totalt blottet for gli. Men uansett tungvint avslutning på skituren. Det er alltid en gofølelse å ha vært på tur...

Middels

Tid: ca. 2-3 timer rundtur

Distanse: 10 km rundtur

Høydeforskjell: 200 m

Terreng: oppkjørte løyper, kupert, bratte partier

Ingeborgs favoritt

Vi har vært innesnødd på basecamp Gohytta etpar helger, men denne helga kommer vi oss ut til andre dalfører. Turen i dag går til Ingeborgs favoritt: Slettedalen. Det er en kjøretur ned fra basecamp og opptil skistadion i Slettedalen, men her oppe er det alltid fine oppkjørte løyper, og det mest snøsikre stedet tidlig på vinteren. Løypene går langs Slettedalsvatnet med små lette bakker som småkuperer seg inn til Indrejorda og selve sletta i dalen. 

Det er fortsatt tidlig vinter, og elvene er åpne. det gjør ikke noe, for da blir landskapet bare enda bedre for kameraet...

Det er godt med snø innover, og løypene holder seg fint med god gli for smørefri og kortfeller. Etter en times gange er vi på Indrejorda og kan slå oss ned for dagens mål: Kakao og Kvikklunsj. 

Som vanlig er vi sent ute, og må planlegge returen før mørket kommer. Men det gjør heller ikke noe, for nå skinner kveldslyset på toppene rundt oss, og fargelegger ettermiddagen til det gir opp.

Nesten fremme ved skistadion har jammen meg løypekjøreren tatt seg nok en økt og vi får oppleve fløyel i sporet de siste hundre metrene av turen.

Middels

Tid: ca. 2t t/r Indrejorda

Distanse: 11 km t/r

Terreng: Småkupert, flatt, gode skiløyper