Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 20. februar 2022

Benjamins favoritt

Jeskedalen

Etter turen i går var det min tur til å velge, og goturen går til min favorittdal: Åbødalen. Denne dalen har høye fjellsider med fossefall, og små hauger med variert vegetasjon midt i dalen, som gir eventyrlige motiv til alle årstider. På vinteren synes jeg ikke noe er mer idyllisk en Åbødalen. 


Det er nå skikkelige skiløyper gjennom hele dalen, slik at man på noen få timer kan oppleve hele dalen på ski. I dag snør det. Og meldingene sier det skal snø enda tettere etterhvert. Men vi er optimister, og tenker på suksessen i går, da både smørefri og kortfeller gled godt gjennom løypene. 

Vi starter der vi startet sist; opp bakken på vestsiden av dalen. På denne siden er det nemlig mindre bratt og en jevnere stigning opp mot høydepunktet. Skiene glir godt oppover. Mot oss kommer det flere pensjonister. Den ene eldre enn den neste. Vi blir hjertevarm når vi tenker på at ski ikke har noen alder...


Klekkstølen


Oppe ved Jøsteinen må vi ha et portrett før vi er klare for dagens bolle og kakao. Vi finner en kampestein og setter oss ned i snøværet som stadig blir tettere.

Jøsteinen


Etter noen småfrysninger bestemmer vi oss for å runde dalen ved Buer. Elvene her er fortsatt åpne, og skaper motiv av seg selv.

Buerelva

Forbi Fossdalsfossen er det bakker nedover til Buer. I dag kiler snøfnuggene oss i øynene så det blir litt verre enn forventet. Nede ved Buer begynner det å bli vanskelig å få noe sikt. Men så tenker vi på at det nå stort sett er flatt og nedoverbakke tilbake til bilen.

Buer


Vi følger den idylliske stien mot Storamyr- Det er da vi merker at skiene reagerer på våt snø, og begynner å klabbe. Dermed får vi ikke hjelp med glien, og må labbe oss bortover . Vi forsøker flere ganger å skrape av store kladder på skiene, men etter få meter kladder de igjen. Det er bare å se frem mot de bratte nedoverbakkene i Jeskedalen, der vi bare kan suse nedover.



Så enkelt blir det ikke. Mens Godama klarer seg greit med få stavtak nedover bakkene, må jeg nærmest gå ned hele bakken, totalt blottet for gli. Men uansett tungvint avslutning på skituren. Det er alltid en gofølelse å ha vært på tur...

Middels
Tid: ca. 2-3 timer rundtur
Distanse: 10 km rundtur
Høydeforskjell: 200 m
Terreng: oppkjørte løyper, kupert, bratte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar