Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 22. februar 2013

Tjøsvoll - Vaulen - Asfalt

Aureivatnet (54 moh)
Det har så langt vært en fattig goturmåned, men endelig bød anledningen til å ta en rask trim i Åkramarka. Turen er en del av leteaksjonen "trimrunder man kan ta mellom jobb og middag" og ble studert etter forrige tur i området.

Mariaskogen
Vi kjørte (!) denne gangen til "Mariaskogen" i bakkene over Tjøsvollvatnet, for å slippe unna 2 km med asfalt. Været var perfekt; Sol, vindstille og ingen grader verken over eller under. I bakken var det tele, så stiene var harde og ikke gjørmete. Ettermiddagslyset la en fin dempet belysning over de golde markene, og oppover var himmelen like blå som i Afrika.

Djupedal

Stidele øst for Aureivatnet
Fra Aureivatnet er det 200m inn til et stidele som peker mot Åkra og Vaulen. Denne stien går sørover ca.700m før man igjen må ta et valg. Vi var fast nedstemt på en trimrunde, og gikk derfor vestover mot Åkra igjen.

Stidele mot Åkra / Vaulen
Vestover gikk det i vant Karmøyterreng, småkupert og delvis i myr, delvis over berg, til stien ble mer kjerrete, og til slutt grusete. Etter kort tid var vi brått inne i et gårdstun, med sauer og lukt av silo. Vi hadde bare gått i 45 min og turen virket til å ha sin ende.

Åkraveien
Tjøsvollvatnet
Men resten av turen tok nesten like lang tid. Først på grusvei, så i boligfelt på asfalt, til slutt. Dermed gikk halve turen på asfalt likevel. Vi var enige om at denne runden nok ble litt vel "urban", men holdt fast på øyeblikkene fra marka, og dessuten en ny vinkel av Tjøsvollvatnet.

Interaktivt kart

Tid: ca.1,5t
Distanse: ca.6 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Asfaltert, skogsti, flatt, småkupert

torsdag 31. januar 2013

Oskreidvatnet

Oskreidvatnet
Det var en forlokkende vintersol som fristet meg til tur denne siste vakre januardagen. Jeg fikk hastverk med å komme meg på tur, for å nyte den siste soltimen. Jeg tok sykkelen fatt og syklet opp til Olavsvang i Kopervik. Derfra skulle jeg ta en god runde rundt Oskreivatnet, mens det enda var lyst. Første gang jeg rundet vatnet var i skumringstimen med Fredrik, i krattgange for å finne turorienteringsposter. Nå var det solskjønt og lett å finne stien.

Det er en rask oppoverbakke til Storesåt, og her fikk jeg en nydelig utsikt i et rødglødende ettermiddagslys.



En kort stopp ble det på toppen, før jeg vandret videre ned mot vatnet. Stiene var opptinte og bløte, men tydelige. Etter å ha mistet hele høydeforspranget, kom jeg til en bru, som ligger billedlig til ved den østre vika i Oskreiddalen. Vika er nærmest gjengrodd, og vokser seg snart til myr.



Et par hundre meter sørover, er det et stidele, og jeg fikk her en smakebit av Sålefjellsmarsjen, før jeg vendte nordover og vestover mot Nordre Sålefjell (119 moh). Stiene her går mellom små berg, og i glissen skog, og jeg var snart ved kneet av fjelltoppen. På myrene i bakken lå det et tykt islag i stiene, som varmegradene ennå ikke hadde tatt knekken på, så jeg måtte gå litt off-pist på enkelte steder.


I bakken fikk jeg et nytt ustyn over vatnet, med et stadig mer brennende sollys. Nå går leden i nedoverbakke igjen, og rakt nordover, før stien blir til noe som ligner en "trail-løype". Det har hvertfall vært noen kjøretøy her og pløyd marka. Men jeg skulle snart vende østover, og gå gjennom skog i dalførene mot Skrivarvarden.


Nordre Sålefjell



Det slo meg hvor variert terreng man går i, denne runden rundt vatnet, og det gledet meg litt også. Samtidig var jeg opptatt av å nå Olavsvang igjen før skumringen tok meg igjen. I et av dalførene måtte jeg hoppe i lynga for å klare stien som var endret til en isfoss, på de kalde dagene vi har hatt den siste tiden. Gikk bra det også, og etter kort tid var jeg på full fart opp mot Skrivarvarden.

Skrivarvarden
Fra Skrivarvarden er det en kort bakke og en liten kjerrevei, før man når Olavsvang. For meg var det bare å trille hjem igjen, siden høydemeterene var blitt min venn...


Trykk på kartet for zoom
Tid: ca.1,5t
Distanse: ca.5 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: Sti, kupert, myr, fjell


mandag 28. januar 2013

Tjøsvollrunde



Vi er på leting etter fine ettermiddagstrimmer i nærheten av Sevland på Karmøy. Kriteriene er at de skal være korte nok til å gå mellom jobb og middag, og aller helst gå i ring. Et siste kriterie er at trackingen av turen helst må være formet som et tall, eller en bokstav. I dag forsøkte vi oss på tallet 6.

På Tjøsvoll, Sevland (ev. Åkrehamn) er det flere stier som leder inn til marka. I dag gikk goturlaget på ekspedisjon innover dalsøkket. Guide var Ingeborg, og meg selv, alt etter som...

Asfaltert den første kilometeren
Fra Statoil på Sevland er det en kilometer på asfalt, helt til man kommer øverst i et stort byggefelt. Herfra tar man brått til høyre, og har allerede kommet til Mariaskogen, -et yndet mål for skolen.

I kanten av Mariaskogen
Åker på Åkra
Vi fulgte skogkanten et stykke før vi kom i Åkerkanten, og skjønte hvorfor Åkra kalles Åkra. Det var gode og brede stier som gikk mot høydene i øst, og etter noen få hundre meter startet vi på stigninga av Kjersfjellet (72 moh) Opp noen gode bakker, og vi var i vilt landskap. I stiene hadde det blitt iselver, som ga framkomsten en liten utfordring, men fotoapparatet "mat".


Iselven
Første stidele ved Kjersfjell
Vi gikk stadig mot sørøst, og passerte et stidele som ga oss et valg: "Aureivatnet nord, sør eller rett hjem igjen". Vi valgte å gå mot sør, der jeg har erfaring av å passere, og følte meg på trygg guidende grunn, og litt i myra...

Aureivatnet sør
Etter knappe 3 km var vi ved Aureivatnet, der valget er enkelt: "rundt eller langs kanten i vest, evt sinnsykt langt innover". Alt fristet, men siden vi var litt sent ute i dag, valgte vi minste motstands veg og gikk rakt nordover, mot grusveiene og vanntanken.

Aureivatnet "by skumring"
Ved pumpestajonen tok vi av kjerreveien som går vestover, og hadde i tankene at vi kanskje ville ende opp ved Fredheim (sykehjemmet). Men kartet mitt var tydeligvis ikke oppdatert, for den gode brede stien ledet oss tilbake til stidelet ved Kjersfjell, og rake veien hjem. Det ble en fin ettermiddagstur, på 7 kilometer, og litt mindre kilogram..

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1,5t
Distanse: ca.7 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Asfaltert, skogsti, flatt, småkupert