På fire hjul til Kinnetoppen

I dag er det 4. vårdag med sol og vindstille på Karmøy. Vi må ut igjen! Etter en travel arbeidsdag og skoledag drar jeg og Jørgen ut på korttur til Kinnebu (også kalt Kinnetoppen, fjellagshytta, "den derre hytta der oppe og "Ka gjør den hytta der?").

På gode grusete og brede stier fra stallen på åkrene går veien helt opp til Kinnetoppen. Det er i underkant av 2 km til hytta, lettgått og med variert natur. Langs ruta møtte vi mange værnytere på tur,  ikke minst oss. Vi var oppe etter en halvtime med rolig kjøring.

På returen gikk det fortere. Så fort at Jørgen nærmest rullet over en huggorm. Det kom et skrik til skrekk og advarsel, og jeg fant fram kameraet. Den snoket seg viltert over grusveien og forsøkte å finne skjul. Men jeg fikk fanget den i minnekortet. Slangen overlevde, til info....

Stiene til Åkra fjellag sitt paradis er vel opparbeidet. Fungerer fint for lettrimmere, syklister eller andre hjulbente. På vakre dager som dette er det en herlig utflukt for alle fra 0-100 år
101 år blir for gammelt...

Tid: ca. 1t t/r

Distanse: ca 4 km t/r

Terreng: Gruset sti hele veien, trillbar, en bratt mot slutten 

Vanskelighetsgrad: Enkel

På fire hjul til Røyningsbu

Hillesland

Alle tenåringene er med oss i dag, etter suksessen i det gode vårværet i går. Denne gangen kommer vi oss tidligere avgårde. Vi kjører til Hillesland for å gå (og kjøre) opp kjerreveiene til Røyningsbu.

Det er kanskje enda mer strålende vær i dag, og våren viser tydleige tegn. Fuglene kvitrer ivrig rundt oss og gjødsellukta er påtrengende. Markene er jo stadig vekk grønne på Karmøy, men kanskje ekstra lysende nå i vårtiden. Jeg har opplevd vår mange steder i landet, men er overbevist om at våren i Rogaland er best (!) 

Fra Kvitamyr

Det er noen få parkeringsplasser ved Hilleslandvatnet, og ved den private gårdsveien opp mot Røyningsbu. Den første kilometeren på tur går på godt grusdekke, og Jørgen har ingen problemer med å holde farta opp mot Kvitamyr. Herfra er det kjerrevei resten av ruta inn mot Røyningsbu. Benedikte får med seg alle detaljene langs veikanten, og spretter rundt med iphone-kamera og spesial-linse, og fotograferer det småe i storformat.

Mikrofotografering

Oppe på myrene står hinderene i kø for permobilen. Det er steinete i kjerreveien og fare for bunnskraping. Men Jørgen viser talent og tar det rolig over steinene, slik at permobilen er like hel. På myrene er det fortsatt vått og gjørmete i kjerreveien, og tørken den siste uka har ikke vært nok til å tørke opp alt. Men med litt slalom og unnamanøver får Jørgen permobilen trygt gjennom hinderene.

Tøffing på hjul

Da er det nesten bare lett kjøring inn til Røyningsbu, hvor solveggen venter, og vi setter oss ned for en god rast etter vel gjennomført farting.

Målgang Røyningsbu 

Solgang Røyningsbu

Veien tilbake gikk omtrent helt likt. Mikrofotografen oppdager både padde i pytt og froske-egg i samme farvann.

Padde i pytt

Froske-egg i samme farvenn

Vi finner også ut at Jørgen har blitt et humpetroll på de ujevne veiene. En tøff offroad-sjåfør. Til slutt er vi tilbake på parkeringen. Alle like hele, velberget, og enda lettere til sinns... Det er vår....

Distanse: 5 km t/r

Tid: 1 t t/r

Terreng: Svak helling og flatt, Gårdsvei, kjerrevei, noen fuktige partier

Vanskelighetsgrad: Enkel

Lirunden på hjul

 

Det er bare 9 dager siden jeg gikk denne runden på formiddagstid. Nå er det lørdag ettermiddag, og jeg prøver ut teorien om at rinden er trillevennlig. Det er Goturlagets tenåringsavdeling som er på korttur for å nyte de siste solstrålene av dagen, og med hell. Jørgen, som er en habil permobilsjåfør kjører lett opp grusveiene til Sandvevarden. Joachim er dagens spurter, og med Dubstep på ørene ligger han langt foran.

Fra Sandvevarden er kjerreveien litt grovere, og permobilen må krabbe seg litt mer varsomt fremover. Det er likevel ikke verre enn at man trygt kan si at runden er trillbar for både tohjulinger og firehjulinger. Når vi har passert Sandvevarden og myrene vestover, åpner den nydelige utsikten over bygda og havet seg, og selv tenåringer blir imponert. Veien er jevn og god herfra tilbake til parkeringen, så siste del av turen går raskt.

Kart og beskrivelse i denne bloggen