Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 16. mars 2011

DET ER 4,9KM RUNDT RØYNINGSVATNET!!!

...fant vi ut etter å ha gjettet riktig, og sjekket etterpå. Og samtalen gikk om det å være kjentmann hele veien. For det å være kjentmann er en dyd, og en dyd er.... ja ja, - det kan være det samme!

Vi begynner å bli profesjonelle på Karmøymarka, og tar gjerne betalt om noen vil høre gode tips om de beste rutene, gjørmeforhold, våtmarksfare og tetthet av plankebroer i marka. Kanskje står vi klar akkurat der du skal gå, og kan fortelle alt, meter for meter. Vi mener at et slik tips må være verdt en hundrings. Siste nytt er hvertfall at stiene nå er klare for "Vårspretten". Følg med på ekstra nyhetssendinger om Karmøymarka i nærmere fremtid, her på Goturen!

Denne kvelden var det månelys med klare stjernebilder, og vi kunne se bakken, stiene og konturene av høydemeter, lengde og luftfuktighet hele turen. Turen gikk fra Mjåvatn. Vatnet ligger i enden av Mjåvatnveien, som starter ved Sandhåland på Sør-Karmøy. Herfra gikk vi sørover og inn til Røyningsbu, der skuet var beskuelig og vatnet lå flatt.

Røyningsbu eies av Skudenes Fjellag, og er ofte betjent på søndager, med vafler og enkel servering. Fra Mjåvatn er det 1,5 km gange, og omtrent 25 minutter å gå. Med unntak av noen mindre bekkeleier og skogholt, er turen inn nokså flatt og åpen, på gode stier tett dandert med plankebroer over de våteste partiene. En veldig fin familietur, som nok de fleste Sørkarminger benytter seg av...

Plankebruene i Karmøyheiane



Denne kvelden var mottoet "Nei, da går vi!", noe vi fulgte opp, idet vi rundet hele Røyningsvatnet, før nesa vendte hjem og gjettekonkurransen var til å ta, føle og høre på de siste metrene tilbake til bilen.
Vi hadde rett (!), og satte oss fornøyde inn i bilen, vel vitende om at kjentmenn er kjente!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar