Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 31. januar 2013

Oskreidvatnet

Oskreidvatnet
Det var en forlokkende vintersol som fristet meg til tur denne siste vakre januardagen. Jeg fikk hastverk med å komme meg på tur, for å nyte den siste soltimen. Jeg tok sykkelen fatt og syklet opp til Olavsvang i Kopervik. Derfra skulle jeg ta en god runde rundt Oskreivatnet, mens det enda var lyst. Første gang jeg rundet vatnet var i skumringstimen med Fredrik, i krattgange for å finne turorienteringsposter. Nå var det solskjønt og lett å finne stien.

Det er en rask oppoverbakke til Storesåt, og her fikk jeg en nydelig utsikt i et rødglødende ettermiddagslys.



En kort stopp ble det på toppen, før jeg vandret videre ned mot vatnet. Stiene var opptinte og bløte, men tydelige. Etter å ha mistet hele høydeforspranget, kom jeg til en bru, som ligger billedlig til ved den østre vika i Oskreiddalen. Vika er nærmest gjengrodd, og vokser seg snart til myr.



Et par hundre meter sørover, er det et stidele, og jeg fikk her en smakebit av Sålefjellsmarsjen, før jeg vendte nordover og vestover mot Nordre Sålefjell (119 moh). Stiene her går mellom små berg, og i glissen skog, og jeg var snart ved kneet av fjelltoppen. På myrene i bakken lå det et tykt islag i stiene, som varmegradene ennå ikke hadde tatt knekken på, så jeg måtte gå litt off-pist på enkelte steder.


I bakken fikk jeg et nytt ustyn over vatnet, med et stadig mer brennende sollys. Nå går leden i nedoverbakke igjen, og rakt nordover, før stien blir til noe som ligner en "trail-løype". Det har hvertfall vært noen kjøretøy her og pløyd marka. Men jeg skulle snart vende østover, og gå gjennom skog i dalførene mot Skrivarvarden.


Nordre Sålefjell



Det slo meg hvor variert terreng man går i, denne runden rundt vatnet, og det gledet meg litt også. Samtidig var jeg opptatt av å nå Olavsvang igjen før skumringen tok meg igjen. I et av dalførene måtte jeg hoppe i lynga for å klare stien som var endret til en isfoss, på de kalde dagene vi har hatt den siste tiden. Gikk bra det også, og etter kort tid var jeg på full fart opp mot Skrivarvarden.

Skrivarvarden
Fra Skrivarvarden er det en kort bakke og en liten kjerrevei, før man når Olavsvang. For meg var det bare å trille hjem igjen, siden høydemeterene var blitt min venn...


Trykk på kartet for zoom
Tid: ca.1,5t
Distanse: ca.5 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: Sti, kupert, myr, fjell


1 kommentar:

  1. Jeg har studert turen nøye. Godt beskrevet og fine bilder. Du fikk med deg et behagelig lys. Gode bilder også, det samme med informasjonen.,

    SvarSlett