Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 4. april 2015

Plastposen på Hodnafjell

Lystig lag i vårlyset
I dag var det strålende vårvær og helt håpløst å sitte hjemme. Goturlaget ble i dag utvidet med verdensvante Flor og Arne. Inkaen og Tysværingen har reist verden rundt i mange år, og i dag stod nye utfordringer for tur: Hodnafjell ved Grindafjorden i Tysvær.

Fra Tveit, med Våg, Grindafjorden bak
Mot Hodnafjell
Det var parkert mange biler ved grinda, og vi regnet med å treffe en del folk, ja. Hovedruta til toppen er fra beitene ved Tveit, og man må parkere ved E39, ikke langt fra krysset i Våg. Herfra er det gode kjerreveier nesten helt til topps. En lang bratt bakke i nydelig terreng, og en og annen dum sau.

For inkaen fra Andesfjellene ble luften nesten for tykk, der hun spaserte opp bekkene mot toppen på 325 moh. Men hun klarte seg godt og ble stadig motivert på spansk av ektemannen Arne. Min egen gasell er jo vant til bakker, og smilte fra øre til øre, for i dag skinte hun like godt som sola.

Brua over bekken etter vann
Fra sist jeg var her har det nå kommet en bro over bekken. Takknemlig for turistene, som nå kan være sikker på å komme seg tørrskodd til topps. Etter brua fant jeg flere motiv for linsa. Her var det berg som steg opp fra avgrunnen, og mosetroll som flokket seg oppover lia.



"mosetroll"
Vi nærmet oss vllmark og skaulle snart forlate det kultiverte. En hindring lå i stien, som vi klatret over. Nå ble stien mer gjørmete, så lamaen, væren, gasellen og fjellreven måtte hoppe fra sten til sten.


Den siste delen av turen er på berg og flater litt ut mot toppunktet. På  sørsiden er fjellet bratt, og hjelper til å få en fantastisk utsikt.

Hodnafjell 325 moh
Siggjo på Bømlo i horisonten
Ålfjorden (Melderskins vinterkappe til høyre i bildet)
Grindafjorden, med Bokn i horisonten
Fra Hodnafjell er det utsikt  mot nord til Stord og til dronningen Melderskin i Hordaland, Haugesund og Karmøy i vest, og  Nedstrandfjellene i øst. Nedenfor toppen i sør ser man Grindafjorden sniker seg ut i Skjoldafjorden, som lager en Boknafjord av seg selv. Ålfjorden snor seg fra Sundførvågen og slynges seg forbi Bjoa for å søke asyl i Hardangerfjorden. Men fjellene står støtt.

Grindafjorden
Der Grindafjorden sniker seg inn på Skjoldafjorden
Vi satte oss ned og nøt etpar statoilboller. Kaffen var gratis, til info. Gjestene bød på sunn Kesam, og til drikke var det isbrevann fra Isklar-breen. Her satte vi og nøt utsikten og bragden, helt til en kynisk bris kom fra sør, og ødela stemningen.

Kesam Isbre og Statoilbolle
Vi brøt brått opp for å vende bena til nedoverbakken, og i det kroppsdelene forlot bakken, stakk Statoilposen av og fløy til værs! Som en svale roterte den rundt oss, uten at vi fikk tak i den, helt til den bestemte seg og steg høyere og høyere. Trekkfuglposen hadde forlatt moderlandet.

Jeg fikk dog tatt et bilde av posen, som et siste minne....  Fly i fred...

Plastposen på Hodnafjell
Vi måte gi opp forurensingen, og labbet tilbake til bilen, klok av skade, og vis av visningen. En herlig vårtur, med fantastisk utsikt. Andesfjellene neste?

Lenke til UT.no
Tid: ca. 1 time t/r
Distanse: ca.3,5 km t/r
Terreng: Kjerrevei, sti, bratt
Vanskelighetsgrad: Enkel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar