Goturen: Telemarkskanalen: Bandaksli

torsdag 2. juli 2020

Telemarkskanalen: Bandaksli - Fjågesund

Bandaksli

Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker, fra høye fjell og vidde i nord, dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve.

For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder.

I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark, fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Del 2

Telemarkskanalen: Bandaksli - Fjågesund

Utsikt fra soveboksen

Vi er rimelig fornøyd når vi våkner opp i soveboksen i Bandaksli. Padleturen fra Dalen i går gikk strålende, med nydelig vær og lett bris i ryggen. Små bølger taklet vi fint, og nå våkner vi her med utsikt mot Lårdal. Solen skinner fint over fjorden, og vi har både egg og bacon i våtsekkene.

Vi nyter morgenen godt, før vi planlegger optimistisk videre. Vi har nå troen på å padle resten av den lange innsjøen Bandak, til den øverste strømmen i Telemarkskanalen og finne oss en leirplass etter det. I kalkylene ser det til og med ut til at vi kan rekke å padle gjennom hele Kviteseidvatnet og til neste strøm. Håpet vokser jo mer vi snakker om det. Kanskje når vi neste soveboks i Fjågesund? Det er i såfall et strekke over 3 mil; dobbelt så langt som vi noensinne har padlet på en dag....

Denne dagen skal vise seg å bli en oppgradering i å håndtere kajakk....

Vi starter i rolig sjø ut fra Bandaksli og ser ikke enden av vatnet. Bandak er langstrakt... Veiene som er hugget inn i fjellet er usynlig bak trærne som klamrer seg fast i brattveggene, og bratt skal det være på et langt strekke fra Bandaksli. Like etter at vi har lagt ut på vatnet ser vi kanalbåten "Henrik Ibsen" komme fra Dalen. Den passerer oss høflig på andre siden av fjorden, og det tar litt tid før bølgene når oss.

...med Ibsen i hælene

Da gjelder fjordvettregel nr 1: Ikke gå for nært land. Bølgene som slår inn i fjellveggen slår hardt tilbake, og vi får kryssende bølger som kan sette oss ut av balanse. Vi danser litt på bølgene, og får oppgradering i kajakkunskaper...

Bandak er 27 km lang

Det vi ikke vet, men finner ut av senere, er at det langstrakte bratthenget på sørsiden av Bandak er et nylig vedtatt naturreservat. Bare 6 mnd gammelt (!) Det er verna for særegen forekomst av lav og mose, samt noe edelløvskog i særskilt beliggenhet. Sørsida av Bandak er skyggefylt, med fjellsider som reiser seg opptil 800 meter over innsjøen. For oss betyr det at vi ikke kan regne med å legge til land de neste 10 kilometerene.

Bandaksliene naturreservat

Rundt oddene i fjorden oppfører ikke fjorden seg så fint. Vinden fra vest slår mot bergene og vi opplever kryssbølgene utfordrende. En del jobbing må til for å holde balansen og sørge for rask fremdrift inn til neste vik, der vi kan hvile i litt stillere vann.

5 min i le for vind og bølger

Vi får en rask læringskurve i å håndtere kajakkene i urolig farvann, og er litt stolte av oss selv. Men kajakkene er også gode og stabile, så vi mister aldri kontroll. Etterhvert motiverer vi oss for neste odde, så neste, og tar hvilepauser etter å ha rundet hvert nes. Dette er ingen nybegynnertur, skal det vise seg...

Bandaksøy i enden av vatnet

Vi fortsetter hvileløst i to timer før vi endelig ser konturene av Bandaksøy, som ligger i enden av innsjøen. Oppe i fjellsida kan vi se St. Olavs skip, en fjellformasjon som noen med fantasi sier ligner et skip og noe helgengreier...

"St. Olavs skip"

Vindstyrken øker mens vi sikter mot enden av fjorden. Bølgene blir større, og fjordvettregel nr.1 blir mer og mer aktuelt. Men vi begynner også å bli slitne. Det er hardt å jobbe timesvis med balanse og rask fremdrift. Likevel er vi heldige. Vinden hjelper oss i ryggen og ikke mot oss.

Bandak

Etter 3 timer hard jobbing når vi Bandaksøy. På vår side av fjorden ser vi det lille Kassenesset, og gleder oss til å få hvile litt i le for vind og bølger.

Fra neset stikker det ut et lite skjær med etpar småtrær, men rundt neset er det som om vind ikke treffer i det hele tatt. Vi bestemmer oss for å legge til her, for en god pause. Det trenger vi nå. Ved neset er det noen berghyller langs vannkanten som vi klarer å karre oss i land på.

Kasseneset

Vi har en lang pause på svaberget, før vi fortsetter videre ned Strauman mot Spjotodden. Det er forsett småfriskt på vannet, men i Strauman flyter vi nedover av oss selv, og kan hvile armene.

Strauman

Vi fletter oss sammen og lager en katamaran av kajakkene. Men innimellom leder strømmen oss i feil retning, og det er best å skille lag.

Katamaran i Strauman

Grøntorvnuten stikker opp 300 meter over vannet med blankskurte berg, som vi skal få se mye av i Telemark. Langs Strauman er det flere strender å legge til for å campe, men nå har vi satt oss hårete mål, og padler med langsyn.

Grøntorvnuten

Fine strender i Strauman

Spjotodden

Etter 5 km i strømmen når vi Spjotodden, der kanalbåten legger til. Den har ikke kommet mot oss enda, men vi legger til strand og strekker litt på beina.

Spjotodden

Spjotodden og fjellene nordover skiller Strauman fra Sundkilen hvor kommunesenteret Kviteseid ligger. Vi vet det ikke nå, men der skal vi havne senere i Telemarkeringen. Vi tenker i det hele tatt svært lite på fremtiden, siden det er en mil med innsjø foran oss, og fordi vi har bestemt oss for å nå Fjågesund, gjennom neste strøm.

Vi skimter "Victoria" på vei inn til Sundkilen

Når vi legger utpå Kviteseidvatnet virker alt fredelig og stille, og vatnet oppfører seg fint. På vei inn i Sundkilen ser vi flaggskipet Victoria. Da er det bare å forvente hekkbølger. Vi padler i rolig farvann og nyter egen innsats, været og freden som har vært disse to dagene. Vi har ikke sett mer enn ett menneske, fire motorbåter og en seilbåt. Det har heller ikke vist seg andre padlere på innsjøene.

Det blåser opp

Men på et par minutter blåser det opp til frisk bris, og bølgene bygger seg urolig opp. Vi regner med at det bare er en solgangsbris, og sikter mot nærmeste strand for å la vinden roe seg litt og ta en lengre pause igjen. Bølgene slår i akteren mens vi lander kajakkene på stranda. Vi har satt oss litt fast på Mølen. Det er i grunnen ikke så vakkert navn å sette seg fast på. Men stranda er fin den!

Mølen

Bukkøy i Kviteseidvatnet er også potensiell camp for padlere

Vi lager oss middag, og venter på været, men det roer seg ikke med det første. Vi diskuterer om vi skal ta kvelden her, men er ikke helt tilfreds med å foreslå det. Forslaget blir avvist. Etter to timer ser det endelig ut til å blåse ned stedet for opp. Tålmodigheten har også tatt slutt, så vi forsøker å legge oss ut på vatnet igjen. Med baugen i vatnet, presser vi oss ut av bølgene og kommer oss ut på vatnet igjen.

Kviteseidvatnet

Bølgene er fortsatt like store, men ikke så krappe, og retningen er god. Vi har vind i ryggen, og synes vi takler sjøen godt. Tilliten til kajakkene blir bedre og bedre. Nå kan vi nyte naturen. Over tretoppene svever en fiskeørn, og viser domene.

En hauk flyr over tretoppene (eller en høne..?)

Mens vi nyter synet av fugl og fjell glemmer vi fjordvettregel nr. 1 og padler for nært et bratt nes. Bølgene krysser hverandre og vi får en lett dans, men den 7. bølgen slår på oss bakfra.

Vi skvetter litt til, men tenker at bølgedansen gir seg snart. Det gjør den ikke. Vi har frisk sjø resten av vatnet, like inn i Fjågesundstrømmen (Straumen). Da står vi an av, og padler det vi kan for å komme raskest mulig inn i strømmen.

Sportsetappe den siste delen av Kviteseidvatnet

Sola skinner på det høyreiste Brakandalsfjellet, som stikker 900 meter over Kvitseidvatnet og er landemerket for Straumen. Vi har kommet til siste etappe av dagens 31 km. Stolte av oss selv kan vi nå gli inn i roligere farvann.

Brakandalsfjellet 944 moh

Endelig stille vann i Fjågesund - straumen

I Straumen ligger strendene på rekke og rad, med mange teltplasser som frister. Men vi har akkurat fått til å booke en soveboks i Fjågesund.

Fjågesund

Vi glir ned til den speilblanke bukta innerst i Flåvatnet, og puster lettet ut når vi ser brua over Fjågesund, og brygga der vi nå skal sove godt etter en hard arbeidsdag...