Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 9. mars 2011

Syreneset fort

Det ble nok en nattlig vandring denne onsdagen, og denne gangen tok vi turen til Syreneset fort (eng. Acid Nose Fast). Fortet ble bygget i 1943, av okkupantene, som en del av festningen av Norges kyst.

For å komme til Syre, må man kjøre de smale sjarmerende veiene til Syrehavnå, hvor man kan parkere. Herfra går man litt på vei, før man finner kjerreveien ved det øverste huset opp mot Syreneset. Da følger man den gamle anleggsveien inn til fortet, mellom store bergklumper spredt rundt, og med myrer spredt i mellom, før man kommer ned i et lite dalføre, og så opp til høyden der fortet ligger.
Det går fint an å gå inn hit på 20 min, og det er knapt 1,5 km gange hver vei. Et vakkert landskapsområde, men det merker man ikke noe til, når det er mørkt.

Syreneset ligger ut mot storhavet og Nordsjøen, det er ofte vindfullt, og derav praktfullt når bølgene slår mot det knudrete berget langt der nede. Det er god sikt langt ut i havet, og man kan se nordover til Sandve osv. Om man vil, kan man også gjøre et sidesprang til Syreglanå, som ligger 76 moh. Det tenkte vi at vi skulle gjøre en annen dag...

Dette er en perfekt tur for familier i alle aldre, og ben i alle størrelser. Men litt må man likevel ha i hodet. Veiene oppover går også fint an å sykle. På høyden er det mye trist historie, men likevel interessant. I alle fall på dagtid.

(Til info er alle vitsene sensurert vekk)

1 kommentar: