Høylandsnuten

Nå når sola legger seg sent, kan det være det samme når man starter på turen. Etter å ha latet meg hele søndagen, ble det kveldstur til Etne. Høylandsnuten er en del av årets "Telltur" program, med god grunn. Denne nuten ligger 734 moh, og utsikten er enda mer høytidelig.

Høylandsnuten 734 moh

For å komme seg på enklest mulig vis til turmålet, kjører man litt nord for Etne sentrum, tar av på Fossavegen inn mot dalen, og kjører opp Rusvegen, etter å ha vippset 40,- i bompenger. Vegen opp er bratt, og i dag, ganske grov, så høy bakkeklaring er nok greit, til de får gruset og skrapet veien igjen... Men den tar deg opp til 515 moh. så er virkelig verdt det. Takk til vegbyggerne! Fra basen til Goturlaget tar det like lang tid å kjøre til og fra turmålet, som å gå selve turen, men det er verdt det, for i Goturtempo, kan alltids turen bli dobbelt så lang. 

Høylandstosko

Det er ikke godt skiltet eller merket fra parkeringsplassen, så her gjelder det å ha kartkunnskapene i orden. Men det går fint, for toppen kan man se helt fra veien. Rundt oss ser vi snøbyger på alle kanter, og her oppe er det fremdeles påskelandskap, så vi gleder oss over litt mindre vårlig landskap enn først trodd.

Urdahaugen

Nå i snøtiningen er myrene våte, så jeg irriterer meg i 13 minutter over dårlig skovalg, men så blir jeg distrahert av en foss oppi lia. Over fossen er det spor i snøen og vi antar at vi skal opp der.

Forbi Urdahaugen er det mye dritt: Skittjød´n, Kattatød´l.  Ja, vi får også en advarsel om å vende tilbake, for på et skilt står det "Rygg". Men er dette en drittplass? Neida, her er det nydelig som fjell og vidde, selv om vi bare er rett der borte.

Vi kommer snart inn på T-merka sti. Det er "gullruta" fra Olalia til Seljestad som bringer oss herfra.  Denne delen av traséen går fra Olalia til Løkjelsvatn.

Skittjørna 520 moh

Vi følger T-ene opp den bratte bakkene i Bjørgene, og passerer den vårlige fossen i bratthenget.

Det blåser godt fra nord i dag, men oppe i myrterrenget i Bekkeskaret får vi le for vinden. Snøen har dekket myrene, og i stien er det både vått og en del snø. Etterhvert gir vi opp å holde oss tørrskodd.

Fra Bekkeskaret må vi forsere en større snøfonn opp mot Høylandsvatnet (656 moh). Vi krysser den fine flombekken og fortsetter langs vatnet.

Høylandsvatnet 656 moh

I nordenden av vatnet ser vi fotspor både mot øst og nord. Selvsagt er sporene over ei snøfonn i lia de tydeligste så vi tar oss friste på den stien.

Nå går vi over en stor skavl og fortsetter inn i et lite skar på østsiden av fjellet. Der tar sporene slutt, så vi bestemmer oss bare for å gå over fjellryggen. Oppe på ryggen ser vi at toppen ligger litt unna det vi hadde tenkt. Men ryggen ser enkel ut å traversere, så vi går rett mot varden 400 meter lenger nord.

Ilsvatnet

Det blåser friskt over toppen, men det er et overveldende syn vi ser i nord. Snøbyger ligger på rekke og rad og lar kveldsola leke med fargepalett. Likevel kjenner vi på kulden og snur etter en kort stund. Goturlagets bakemester har nemlig gjærbakst å by på, så vi må skynde oss til en lun plass.

Det tar en stund før vi finner le for vinden. Bena har vært søkk våte etpar timer nå, og vi er på grensen til kuldegrader. Men nede i Bekkeskaret finner vi en stein å sitte på. Aldri har vel gjærbakst gått fortere ned, for vi begynner å bli virkelig kalde på beina. Vi skynder oss tilbake til bilen, og hutrer oss inn i bilen, fornøyde over utsikten og omegn. Et nytt område er utforsket...

Middels

Tid: 3-4 t t/r i goturtempo

Distanse: 9 km t/r

Høydeforskjell 210 meter

Terreng: Myrlent, vått, umerkede og merkede stier, delvis skiltet, bratte partier