Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 11. juli 2022

Romsdalseggen

Tinderne

Juli 2022 oppholdt vi oss i Romsdal og Sunnmøre for å date berømte tinder i noen av Norges mest fryktede og trolske fjell. Det ble et opphold med mye dårlig vær, og ikke spesielt tett mellom turdagene, men de turene vi gikk var så fantastiske at de veide opp for alle regndagene i mellom. 

Date II
Romsdalseggen


Vi er så heldige at vi for andre dag på rad har været med oss. Da kan vi ikke la sjansen gå fra oss, og setter i gang årets hovedmål: Romsdalseggen. Denne turen har vi siklet etter i årevis, men sted, tid og rom osv....
Romsdalseggen konkurrerer nå som en av landets mest populære turmål. Dette har gjort at turismen har økt i Åndalsnes, som er en fordel for å få ordnet skyss. For å gå ruta tur - retur er for krevende på en dag. 

Det finnes enklere ruter enn den vi velger i dag. Man kan ta en mer familievennlig tur via Kaffikjelbua og Høgnøsa, mens vår tur går på de høyeste tindene via Halsaskaret, som er mer halsbrekkende og luftig.

Vi hadde tenkt å gå denne turen i mai, men det var for mye snø i år, så vi utsatte turen til midtsommerprosjektet vårt og har dermed også flere soltimer å gå på. Turen regnes for å være 6-8 timer, men vi skal ta denne som en gåtur og har med middag, så vi vil bruke hele dagen ute i goværet. I tillegg planlegger vi å bestige den høyeste toppen i fjellmassivet; Blånebba, så dette regner vi god tid på.

Stistart Venjesdalen

Vi tar turistbussen fra basecamp, gjennom Åndalsnes og helt inn til Venjesdalen, der vi smugtittet i går.
Før klokka er 10.00 har vi satt i gang turen opp den bratte lia mot Hestheia, som ligger på østsiden av fjellet.


Det er gode stier i "sherpa" kvalitet på mange partier opp de bratte bakkene. Vi slynger oss forbi elva, over bruer og på svaberg oppover lia. Denne første lia blir det litt køgang. Det er flere busser som har sluppet av turgåere, så folksomt er det til å begynne med. 
Selv om det foreløpig er overskyet, forventer vi sol og fint vær etterhvert, og det tar ikke lang tid før vi ser blått oppe i himmelen, så da er det bare å regulere til sommerklær.





Etter en time i bratt parti kommer vi opp til Hestheia, der det flater litt ut. Her får vi utsikt mot Venjestinden, og selv om ikke skyene helt har sluppet taket, kan vi nå se fjellveggen til Blånebba, som er dagens første mål. I Hestheia sies det at det siste vannhullet på turen er, så det er bare å fylle flaskene, for denne dagen begynner allerede å bli varm. 

Hestheia med Venjestinden i sørøst

Det "siste" vannhullet i Hestheia ca.800 moh


Men vi ser mer vann etter dette. Snøsmeltingen er ikke helt ferdig, og det har regnet mye før vi kom, så vi må krysse flere bekker før vannet tar helt slutt. Hestheia er et ca. 1,5 km langt strekke og med jevn stigning fra 670-840 moh. Etter 1,5 t på tur når vi stioelet, der man kan velge å droppe de høyeste partiene og gå mot Høgnøsa, eller ta sjansen og bestige de høyeste tindene på fjellet. Vi har bestemt oss for lenge siden og går ruta mot Halsaskaret.


Blånebba i sikte


Herfra bratter det seg til igjen. Vi går opp fjellsida som kalles Steinfjellet. Det er nå vi skal opp til fjellryggen som vi skal følge resten av dagen. I starten kan vi gløtte mot Halsaskaret i nord. Der ligger den mest luftige eggen på turen i dag, og det er bare å begynne å grue seg og litt glede seg. Blånebba ligger sør i fjellmassivet. Den bratte stigningen er på over 300 høydemeter og kjennes godt som vår andre bratte stigning i dag. 


Halsaskaret mot toppen av Mjølvafjellet





Vi har vært på tur i 2,5 time når vi når toppen av Steinfjellet. Romsdalen ligger 1000 meter lenger nede med grønne enger og elva Rauma som snirkler seg nedover. Det er så mange motiver at vi nesten blir stående stille mens vi sakte vender mot Blånebba. 




Blånebba i skyene, Romsdalshornet th.

I går stod vi og så på Blånebba fra Litlefjellet og fikk kink i nakken. Nå skal vi opp dit og rette opp nakken igjen. Fra stidelet og til topps er det 1,5 km og nesten 200 høydemeter. Det ligger fremdeles store snøfonner oppe på fjellet som vi må krysse og klatre ned fra. Når stigningen begynner opp mot toppen er det store flate steiner å gå på,  som gjør oppstigningen enkel. 






Etter 4 timer på tur når vi toppen av Blånebba 1320 moh. Vi ser ned på Litlefjellet, og får et fantastisk skue til Romsdalshornet og Venjetinden. Den grønne stripa langt der nede vitner om at vi henger 1300 meter over Rauma. Her tar vi en liten lunsj. Utrolig nok er det nesten vindstille her oppe....




Vi går ned fra Blånebba igjen og går over ryggen til vi kan se rett på Halsaskaret. Her tar vi oss middag, for nå har det allerede blitt ettermiddag. Forbi oss passerer flere kamikaze-turister som har livet som innsats, der de sammen med de andre 90.000 besøkende utfordrer selveste skjebnen. Vi er god og mett når vi tar fatt på Halsaskaret.

Halsaskaret


Den første biten synes jeg var den vanskeligste. Her er det glatt berg ned til stien, og nedenfor stien er det stupbratt ned til dalbunnen 400 meter nedover. Kjettingene er litt upraktiske, og mye grus på bergene gjorde at det var vanskelig å få tak med skoene. Men med litt skjelving og kaving kom jeg meg endelig ned på stien. Med Godama gikk det tilsynelatende fint.


Videre går det litt lettere. Stien går på stupkanten, men føles ikke riktig så luftig den neste delen. Snøfonner ligger som en falsk trygghet på østsiden av eggen, men hjelper.


Det er nå vi skal opp på det mest luftige partiet. Eggen står som et tårn opp mot Mjølvafjellet, og fra vår posisjon ser det mer ut som en klatrevegg. 



Men det går fint oppover. Jeg forsøker selvsagt å ikke se for mye ned, for å slippe unna svimmelheten jeg ofte får på stupkantene. Her skal det gå oppover og det går helt fint i den retningen. Vi kommer på toppen av den bratteste delen og rundt oss blir det nå mer og mer luftig. Stien er god og bred nok til å gå på, så lenge man konsentrerer seg med å gå fremover og ikke ned, men på ett lite parti rett før den siste brattura, er det veldig smalt. Vi forter oss forbi punktet og klatrer raskt opp den siste brattura til toppunktet på Mjølvafjellet, og tenker at nå er det over. High five, hendene i været og kyss klapp og klem.....




Mjølvafjellet ligger 1216 moh og herfra skal vi bare labbe nedover. Men det er et langt parti foran oss, og klokka er 5 timer til solnedgang. Vi har vært ute i 8 timer.... Vi vandrer nedover den slakke ura til Aakesvarden som markerer utsikt til Romsdalen og Isterdalen (...hvor Trollstigen kommer ned) 


Aakesvarden og Romsdalen

Isterdalen

Åndalsnes

Det som vi ikke har lest eller skjønt, er at vi først nå kommer til selve Romsdalseggen. Rett i fleisen ligger det en lang egg over Høgnøsa og ned mot Nesaksla. Vi blir positivt overrasket og håper den ikke er for luftig. Men den siste delen av eggen henger 1000 meter over Romsdalen og 300 meter over Vikabotn i øst, så her får jeg helt skjelven og må ned på kne et øyeblikk. Godama humrer bak meg og tror jeg tuller, så jeg reiser meg opp igjen og hikster og gråter hele veien ned igjen. I alle fall inni hodet. Her var det luftig....

Romsdalseggen


Romsdalseggen

Mot Isfjorden

Nå roer alt seg. Det er en nydelig jevn stigning på ca. 2 km ned til Nesaksla. Motivene dukker opp overalt og stadig ny utsikt åpenbarer seg. Vi sikter nå på is i restauranten på Nesaksla. Det er toppen av Romsdalsgondolen som ble åpnet i 2020. Men vi begynner å få det travelt. Det er snart kveld....

Romdalseggen, Nesaksla t.v.



Vi tar en ekstremt dyr is på restauranten og kjenner at bena snart trenger hvile. Kl. 20.30 starter vi turen ned det bratteste partiet fra Nesaklsa og ned til Åndalsnes. Det er 700 høydemeter, og vi kan se sentrum helt fra toppen. Men det er fint å gå nedover. Høydeskrekken kan nok slå inn nedover her også, men man går trygt på berg, og et langt parti med steintrapper nedover.

Fra Nesaksla

Gode steintrapper i et langt parti nedover


Etter å ha mistet 200 høydemeter ser vi skilt som ber oss om å respektere køen og vente  tålmodig. For nå nærmer vi oss "Rampestreken", en rampete rampe som ramper seg rett ut av fjellveggen med et 500 meter stup under bena. Går man ut her ser man rett ned i dalbunnen. Klokka har blitt 21.00 og vi ser ingen kø. Dermed er vi av de heldige som får attraksjonen for oss selv. 


Steintrappene fortsetter et stykke til. Nedover er det også innslag av ståltrapper i brattveggen. Noen parti er luftige. Alt blir mer luftig når man går nedover. Etterhvert blir stien litt mindre bratt og vi fortsetter gjennom skogen (Nebba) og ned til sentrum.



Nebba

Men for oss som har basecamp påÅndalsnes camping, slutter ikke turen her. Vi har 2 km igjen gjennom byggefeltet Neshagen. På asfalt med slitne ben kjennes denne etappen lang. For nå har vi 16 km og 1200 høydemeter i bena over en 13 timer lang dag på tur. 

Krevende
Tid: 12 timer (normalt 8-10 timer via Blånebba)
Distanse: 16 km via Blånebba og til Åndalsnes camping
Høydeforskjell: 1000 m (Blånebba) totalt 1200 m
Terreng: Gode merkede stier, steintrapper, ur, berg, bratt, luftig, skogssti, tørt


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar