Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 23. juni 2024

Juklavatnet

Hardingen: Camp Kvinnherad

Syv år etter vi utforsket turmål i Hardanger i 2017 har vi i år basecamp i Uskedalen i Kvinnherad,  både i mai og juni, og er klar for å utforske alt fra enkle til krevende turer.

Del 7: Juklavatnet


Vi har ferie og er tilbake til Kvinnherad på andre del av Camp Kvinnherad, der vi denne gangen skal utforske mer utfordrende fjell, som ikke var ferdigtint i mai. Basecamp er på samme plass i Uskedalen, som ligger sentralt for våre turer denne lille uka. Vi rekker å rigge til basecamp før vi kjører innover Hardangerfjorden og legger ut på en bakketur, som Friluftsrådet har tipset om i konkurransen "TellTur."

Værmeldingene er upåklagelige, men litt sur i første gir, så på vei innover Maurangerfjorden forstår vi at dette blir en tur i skyene. Juklavatnet ligger nemlig 1060 moh, høyeste punkt på vegen er 1150 moh, og skylaget ser ut til å dekke alt over 500 meter i dag. Men turen opp er trygg på en anleggsvei nesten hele veien, så vi skal nok komme oss frem og tilbake uten å gå oss vill. 



Vi starter kl. 20.30 fra Jukla kraftstasjon 765 moh, så det er ikke mer enn 400 høydemeter til høyeste punkt, på grusveg.


Det som å traske litt i blinde, der vi går i tett skylag hele veien. Vi setter oss et godt tempo, for fotograferingen er nærmest uinteressant i tåka. Hadde det vært klarvær skulle nok denne turen blitt meget interessant for rundt oss ser vi de nederste metrene av bratte fjellsider og bratta juv, med fosser som renner og lager renner av seg selv.


Stigningen er ikke bratt men jevn, så en god trim blir det. Et par kilometer opp i veien får vi selskap av en liten sauefamilie. De beiter i fattig område, så er nok lysten på mjøl, slik de sikkert bruker å få fra bonden. Ellers er det ikke synd på de, for her oppe er det nok noe nyskudd å finne, og jeg har lært at det er sauenes favoritt.


Etter en liten time kommer vi opp til høyeste punktet 1150 moh. Her er det en avstikker til Krokaksla som nok er et fantastisk utsiktspunkt dersom været tilsier det. 

Krokaskla 1150 moh

Nå går vi litt i nedoverbakke igjen, og kommer til snøfonner som vitner om at vinteren holder ut, - sent på sommeren her oppe. Brøytekantene er flere meter høye, og vi går gjennom korridoren, i håp om ikke å oppleve kalving...


Vi går en kilometer nedover mot Juklavatnet. Vatnet har navnet etter isbreen (jøkelen) som ligger i området. Altså et brevatn. Det er den nordligste flekken av Folgefonna som brer seg ned mot vatnet. Men vi ser ingenting av det i tåka.  Men så ser vi antydninger til vatn og en demning. Godama våger seg utpå, men vi er visst enda ikke fremme ved sjekkpunktet. I tåka ser vi ikke hoveddammen, og famler litt i tåka nedenfor før vi til slutt finner ut av det, ved hjelp av GPS. Til slutt kommer vi opp på hoveddemningen og kan sjekke inn velfortjente poeng, og tar vendereis på trygge tydelige veger.

Botnane 900 moh

Skyene holder et klamt grep om fjellet men på returen har skyene lettet opp til 900 moh, og vi kan se landskapet tydelig på vei ned mot kraftsstasjonen. Nede ved Botnatjørna ser vi skilting til Botnabreen, der vi heller skulle vært på tur, men det får vi ta i finværet en annen gang...

Ned mot Markjelkevatnet


Middels
Tid: 2-3 t t/r
Distanse: 10,5 km t/r
Høydeforskjell: 400m (560m stigning totalt)
Terreng: Høyfjell, brevann, grusveg, jevn stigning, tørt






fredag 21. juni 2024

Grånuten i Vats


Det er endelig skoleferie og vi lar ikke turen vente på seg i det fine sommerværet vi har fått som åpning av en lang og innholdsrik ferie. Turen går til Grånuten i Vats. Vi var på nabotoppen "Fuglen" for 12 år siden. Den er like høy men er vendt mot Skjoldafjorden. I dag blir utsikten østover og vi går fra gamlehjemmet opp traktorvegen til fjells. Det er godt skiltet så vi er sikre på at vi skal nå til topps.


Traktorvegen er ikke spesielt bratt så det føles som en ferietur opp beitene. Det er en nydelig sommerdag, så feriefølelsen er god å få i ben og kropp.


275 moh tar vi av til en annen traktorveg og kommer snart til skogsti som leder oss inn i blandet skog opp til fjellkammen. Deler av dette partiet har små bratt kneiker, men er sikret med kjetting. Det er ikke eksponert. Nå vender stien i en halvbue opp på fjellkammen før vi er over tregrensa og får vid utsikt over Vats.




Oppe på platået ser vi en liten topp stikke opp, og vi tror først dette er toppen, men Grånuten skal vise seg å være den neste. Her på fjellplatået er det flere toppunkter som ligger mellom 500-537 moh, mens Grånuten er 532.

Mot Vatsfjorden og Frølandsvatnet



Det blir en kort rast med kaffekopp og sjokolade, før vi vender nesen nedover igjen. For nå er det sommer og det haster med en is. Den fikk vi nemlig ikke plass til i sekken...

Middels
Tid: 1,5- 2 t t/r
Distanse: 6,5 km t/r
Høydeforskjell: 512 m 
Terreng: Traktorveg, skogsti, berg, bratte partier

Ut.no

torsdag 20. juni 2024

Bukkenibba og resten av fjellet


Dette kan høres ut som en skikkelig fjelltur, med 3 topper som innslag. Men det er egentlig bare en skogstur med noen høydemeter på kjøpet. Vi har sett Bukkenibba fra veien og tenkt at det må gå an å komme seg opp dit, der den henger fint over Aurdal i Vats. Men vi har ikke sett noen beskrivelser om veien opp fra Aurdal, og skjønner nå at stien går fra Ølensvåg.

Bukkenibba fra veien

Boligfeltet Vågshagen i Ølensvåg

Vi finner en parkeringsplass ved skolen i Ølensvåg, men kjører heller opp gjennom boligfeltet til der hvor stistart egentlig er. Naboene synes det er greit og ønsker oss god tur.  Det er traktorveg de 200 første høydemetrene. Vegen er bratt den første kilometeren, men så går vi inn i skogen på skrått opp langs Middagsnuten, vårt første sjekkpunkt.

Bratt traktorvei

275 moh ender traktorvegen


Ved Øvste Stølskleiva er det skiltet til Middagsnuten og Skrubb. Vi tar avstikkeren og følger 200 meter ut til kanten 409 moh, hvor vi får god utsikt over Ølensvågen.

Ved Øvste Stølskleiva

Utsikt mot Ølensvåg

Nå returnerer vi til krysset og følger skilting til Skrubb. Dette er den andre toppen vi skal "bestige" i dag. Her går vi gjennom et myrlendt og fuktig område helt til toppunktet, hvor det er berg på en liten flekk. Skrubb ligger 457 moh, så vi har dratt på oss 50 høydemeter mer.

Skrubb med Aksla i bakgrunnen

Fra Skrubb ser vi bort på turens siste og høyeste punkt: Bukkenibba. Nå går vi bratt ned på nordenden av Skrubb og befinner oss i myrlendt terreng igjen. Vi følger stien mot Ølensvåg, før vi ser skilting mot Bukkenibba, og endrer retning mot sørvest.

Bukkenibba i sikte

Turen går mot kanten av fjellet, og etter en skogstur kan vi nå se rett ned i Aurdalen og bort på selveste Aksla, høyeste toppen i Vats. 

Aurdal, Fuglen i mideten

Nå er vi takknemlig for berg under beina, og det varer et par hundre meter før vi er på skogstur igjen, kommer over en liten høyde og ned i et søkk med et pent lite tjern. Derfra bærer det rett til topps på berget og ut på kanten mot Vats. Bukkenibba strekker seg opp til 490 moh. og der er det fin utsikt over Vats og diverse annet knask.


Vi setter oss ned med medbrakt tunfisksalat, og nyter utsynet, før vi kjenner gråværet på huden og starter returen.


Turen tilbake går vi på berg ned til Skrubblia, der vi nok en gang er på skogstur. Stien nedover er fuktige, men nedstigningen er snill og ikke spesielt bratt. Noen steder er merkingen utydelig, så vi krangler oss til beste vei og fortsetter...


Det er ellers lite å se i skogen, annet enn ei lita rød hytte, før vi etter en stund er tilbake på traktorvei, sivilisasjon og elbil.

Middels/Krevende
Tid: 3 t rundtur 
Distanse: 8 km rundtur
Høydeforskjell: 450 m (680 m totalt)
Terreng: Traktorveg, skogsti, bratte partier, myrlendt, fuktige partier

Ut.no

tirsdag 18. juni 2024

Laksetrappa på Siggjo


For to år siden kunne vi gå på fine trapper langt på vei opp mot Siggjo på Bømlo. Nå er vi spente på om det planlagte arbeidet med trapp til topps er ferdig, og det skulle vise seg å være riktig. 



Vi kan nå gå hele veien til topps på det som kalles "Laksetrappa" og hjelper folk til det flotte feilmerket og på toppen av Bømlo. 





Nå er det også planer om nødbud/dagsturhytte på Bømlo, og da gjenstå vel bare gondol, restaurant, hotell og zipline, så nærmer det seg turisme....

Middels
Tid: 1,5 - 2 t t/r
Distanse: 5 km t/r
Høydeforskjell: 450 m
Terreng: Grusveg, sherpatrapper, tørt, bratt