Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 9. april 2022

Tveitestølen


Tveitestølen er en støl til et tveit i Sauda på grensen til Suldal. Vi fant også denne turen på "Telltur" og er klare for nok en bakketur. Utfordringen i dag er at terrenget befinner seg i en tilstand midt mellom vinter og vår, og vi aner ikke noe om hverken snømengde eller stikvalitet. Men etter skare-erfaringen på Reinsnuten forrige helg, tror vi det skal gå bra med gode fjellstøvler, uansett føre.


Vi finner stistart ved Mollatveit, og skjønner raskt at dette ikke blir en barmarkstur. Allerede ved start 200 moh dominerer snørestene i terrenget. Vi satser på at det går bra, og merker fort at skaren holder godt, selv etter litt nysnø som kom den siste uka. 


Det er en bratt start vi får opp en god kløvsti som ser ut til å være godt opparbeidet for stølsdrifta i gamle dager. De første 50 høydemetrene ser vi stien og klarer og forsere oss gjennom barflekkene opp bratta. Fortsettelsen er gjennom et skar, der det ikke finnes barflekker å se. Bekken er delvis åpen, mens de små fossefallene har laget kunstverk av is. 




Ut av skaret går vi mot venstre, først østover, hvor vi finner bar bakke opp et lite stykke, men så blir det snøtrasking resten av turen fra 400 moh. I snøen ser vi trugespor opp gjennom snøen. Det er stigning hele veien, men ikke like bratt. 



Noen steder har "trugeren" laget snarveier i forhold til ruta, men ukjente som vi er prøver vi å finne merkingen, og lykkes stort sett med det, selv om snøen ligger tykt oppover. Midtveis får vi kvile.


Vi går fortsatt på skare, med noen cm nysnø liggende oppå, så det er greit å gå oppover. I jevn stigning går vi delvis i løvskog og myr og etter en drøy time ser vi stølen 570 moh.


Stølen ligger der med en liten stue og ei løe. Stua ser ut som om den delvis er stelt, mens løa er til forfall. Her ligger disse to bygningene under fjellsida til Skorvanuten med en fantastisk utsikt, etter sigende. Vi derimot står her i skyen med motvind og får ikke oppleve utsikten i det hele tatt. Men medbrakt kvikklunsj og istapper som motivasjon og motiv gjør at det likevel blir en liten fotosession her oppe på stølen.



Nedover går det mye fortere. Vi nærmest løper ned bakkene og hopper over bekkene, som våryre gaseller med andpusten på flukt. 




Turen ned tar en drøy halvtime, og vi er fornøyd med dagen. Turen er en god bakketur som nok er en større opplevelse på klare sommerlige dager. Til info har ikke snøen forsvunnet i april.... 

Middels
Tid: 2t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 370 m
Terreng: Kløvsti, skogsti, bratt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar