Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 6. juni 2022

Pinse på Gråhorga

Gråhorga 740 moh

Det er en vakker junidag når vi avslutter pinsehelga med en langtur til Gråhorga. Denne toppen har vært på ønskelista i mange år, men anledningen har aldri vært tid og sted. Til Gråhorga er det flere stier, men vi velger stien fra Gaupehidleren ovenfor Eikås. Her får vi en fin rundtur som ender ved den nye Vadhytta som er en av mange dagsturhyttene som er under bygging for tiden. 


Vi starter på en gammel ferdselsveg mellom Innbjoa og Ølensvåg. Noen hundre meter innover vender vi oppover skogsveg i Rindane. Så langt er vi tørrskodd, men nå blir det myrlendt. 


Vi må forsere Langemyr før bakketuren begynner. Foran oss ser vi et grått fjell, som like gjerne kunne vært Gråhorga, men kartet viser at toppen ikke er der. Vi må nok gå litt først, ja (!)


Det er en jevn og fin stigning oppover skogen på Svartberg. Blandingsskogen slipper sollyset gjennom, og vi svinger oss mellom trær og kampesteiner på gode stier.



Det blir enda flottere når vi kommer ut av skogen og kan gå på berg en stund. Lufta er helt sommer og utsikten over Vikedalen like sommerlig. Grønnskapen i floraen har tatt helt overhånd, og her står vi og overvåker det hele.  I et skogholt finner vi en kløyvd stein, som kalles Kyrkjå.

Vikedalen

Kyrkjå

Vi kommer nå til et myrlendt område, der stiene ikke er helt tørre. Stigningen er fremdeles fin og jevn, men lenger fremme ser vi en passasje vi regner med å måtte bratte oss opp.



Bordalsskar


Det er Bordalsskar vi skal opp. Så her er det bare å sette igang. Men det går overraskende fort å komme seg opp skaret. Bare 50 høydemeter og så kommer vi til høyfjellsterreng. Lykkelige vandrer vi videre.


Det er ikke lange biten før vi ser et fjellvatn. Det er Gråhorgvatnet (Krokavatnet) som strekker seg ut med sine 3 fingre og en tommel opp. Skjult bak en kolle ligger Gråhorghytta, som det lokale bygdelaget har satt opp, med stor dugnadsinnsats. Alle turgåere kan bruke hytta, og for en liten slant kan man også overnatte. 

Gråhorghytta t.v. / Gråhorga t.h.

Men vi er på kveldstur og må hjem en gang i kveld. Vi nyter synet av området, og kan se rett opp på dagens hovedmål. Dit går vi.


Stien leder oss til nordsida av fjellet. Der er det fantastisk utsyn nordover i Hardanger,  og med Folgefonna i nordvest. I vest ser vi de både de ytre og de indre Etnefjellene og tror jammen meg utsynet er til Ølen og like til Sør-Afrika, om fantasien rekker...

N: mot Kvinnherad Stord og Hardanger

NV: mot Etne og Folgefonna

Det er en jevn rygg oppover mot toppunktet, og det er lett å gå på bergene oppover. Snart ser vi varden på 740 moh, og er klar for middag på primusen, mens vi glaner utover Husfjellet og peker ut Vats. Men det er ikke noe vits... 


Gråhorga 740 moh

Om ikke turen allerede har vært perfekt, med jevn og fin stigning i nydelig fjellterreng, så har vi et paradis foran oss nå også. Fra toppunktet velger vi rundtur for å ende nede ved den nye dagsturhytta ved Ytrevad. Nedover mot Lomatjørna går det i slakk nedoverbakke over flate berg, som er balsam for bena, og sjampo for øynene. Det går rimelig kjapt også.

Mot Lomatjørna

Lomatjørna 635 moh

Fra Lomatjørna går vi gjennom Lomavassdalen og gjennom et søtt lite skar med bekk før vi fortsetter på fjellhyllene til de ikke er der lengre. Det er et vakkert kveldslys med lange skygger som setter motiv på bildene og hjernehinnen.

Lomavassdalen




Det bratteste partiet ned fra fjellet ligger i skygge og egner seg ikke for barn. Men vi ender i like skyggefulle Rindalen. Vel nede på den gamle ferdselsvegen styrer vi mot øst og trenger en kilometer før vi er ved dagsturhytta, som er en  kopi trykket opp i utallige eksemplarer som er spredt utover Vestlandet. 

Dagstyrhytta ved Ytrevad

Plasseringen av denne hytta er ved ei bru, og kanskje et gammelt vadested, siden det heter Ytrevad i området(?). For oss er kvelden gammel, og vi tusler tilbake til bilen etter en lang og herlig ettermiddag på Gråhorga og omegn.

Krevende
Tid: ca. 5 timer rundtur m.pause
Distanse: 9 km rundtur
Høydeforskjell: 480 m
Terreng: Grusvei, skogsvei, sti, myrlendt, berg, bratte partier, våte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar