Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 21. april 2024

Helgaland rundt


Vi fant et nydelig ettermiddagslys, tok det med oss til Fosen og gikk en tur vi aldri før har gått, selv om ruta er like over sundet fra Goturen hovedvarter har ikke tipsene om turmål på Fosen flommet inn. Men i dag får vi tips fra Friluftsrådet. Helgeland er et variert kystvei-landskap med småvatn, lynghei, sjø og kulturlandskap. Vi lar oss friste og setter i gang ekspedisjonen.



Vi parkerer ved Fosen bygdehus, hvor vi følger kjerrevei vestover. Etter noen hundre meter kom vi til nyere traktorveg og Steinsvatnet. Vi sikter nordover og går på vestsiden av vatnet på tydelige stier. 


Nordover fra Steinsvatnet


Stiene er ikke så godt merket, men tydelige. Vi følger lynghei, og berg opp til høyeste punkt (58 moh) ved Lysvatnet, hvor vi går litt feil inn mot Helgaberg, men forstå fort at vi er på feil kurs, og går litt tilbake og følger vestsida av vatnet opp til marka nord for Øvre Helgavatnet. 


Lysvatnet

Her ser vi skogen i sørvest, som vi forstår at vi nå skal gjennom. Stien gjennom skogen er enda mer tydelig med plankebruer over bekkene, og retningen er ikke til å ta feil av. Her er det en gammel ferdselsveg mellom Bratthelgaland og Leirvåg. Ruta vår går sørover.





Vi fortsetter sørover til terrenget åpner seg ved Bratthelgaland, som har er beskrivende navn. Både utmark, innmark og jorde er bratt her. 

Bratthelgaland

På vei inn i kultiveringen møter vi noe ursau, som sikkert er norsk, for de driver inn i kratt og braker og eter det de får snusen av. Når Godama tripper forbi, blir de svært tiltrukket og snuser på steder hun vil ha i fred. Dermed finner jeg frem hornet mitt og gjaller de min vei, til de gir seg etter at grinda lukkes. 





Nå kommer vi inn på god gammel norsk landevei, med asfalt fra oljealderen. Vi går nå inn i et mer moderne kultivert område mellom noen småbruk som ligger bratt ned mot Karmsunet. Der seiler skipene forbi, og på andre siden ser vi næringsliv, industri og bebyggelse. Vi er rett på andre siden av Kopervik. 

Karmsundet

Det er nylam på beitene, og fotografen lar seg alltid sjarmere av slike ulldotter som spretter ukontrollert i bratta, mens mødrene breker de inn, slik kvinnfolk gjør. Kveldssola begynner å nærme seg bristepunktet, og vi må hjem før mørket kommer.


Ved Helgalandsvika er det ei lita brygge og et naust. Herfra går vi østover på sti mot Nedre Helgalandsvatnet og kommer etter noen hundre meter til Salomohidleren; to kampesteiner som er stablet skjevt og danner i smal og høy grotte. Denne er godt skiltet.


Siste del av ruta er 2,5 km rett øst over lyngen og småberg tilbake til Steinsvatnet og samme sti tilbake til bygdehuset. Dette er en tur i variert og vakkert kystvei-terreng, som vi godt kan vende tilbake til.

Middels
Tid: ca 2 t rundtur
Distanse: ca. 7 km rundtur
Høydeforskjell: 50 m (320 totalt)
Terreng: kjerreveg, traktorveg, skogsstiene, landevei, kupert, delvis skiltet, umerket

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar