Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 16. april 2024

Årabrot


Årabrot forbinder jeg med søppelfylling og kloakkrenseanlegg i Haugesund. Derfor ble jeg positivt overrasket da vi kom ut til hussamlingen i Ørevik og skulle følge strandlinja nordover. 

Ørevik

Her ute er sjøen grov og bergene likeså. For strandlinje blir feil benevnelse, og det kan heller ikke kalles det svaberg, for å legge inn hit med båt eller hva det måtte være må vel kunne sies å be om bråk.  

Sjåvik


Rett over de nederste bergene og taren, ligger gresset og later som ingenting. Vel er det forblåst, men gresset her ser ut til å trives. 


Når vi fortsetter fra Sjåvik kommer vi forbi Salamanderdammen, hvor det visstnok skal finnes frosk, og en annen utrydningstruet amfibie jeg ikke kommer på hva heter. Men sivet ser ut til å beskytte dyr og rumpetroll godt her ute ved havet. Det er for øvrig mange dammer ute på bergene, som ikke er like godt beskyttet. 


Vi kommer etterhvert ned til Grønavik, hvor villskapen ender i et eldorado for den steingale godama mi. Herfra går vi på bilvei tilbake til parkeringsplassen. En fin kveldstur og et nytt turmål registrert.



Enkel
Tid: ca. 1 time
Distanse: 2,5 km
Høydeforskjell: 25 m (totalt 70)
Terreng: Gruset turveg, skogsstiene, bilvei, berg, småkupert

Ut.no



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar