Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 15. oktober 2022

Sætrabøfjellet


På Stord har Goturlaget herjet i hele år, og nå skal vi ta en ettermiddagstur i et nytt område. Sætrabøfjellet ligger i Fitjar kommune, men bare såvidt. Vi kommer sørfra og parkerer rett over kommunegrensa, ved en den gamle saga; Ryglandssagjo. Har anbefaler jeg ikke å parkere for turen, for 200 meter lenger inn i kommunen er det parkering ved turstart. Men gjort er gjort. Vi har allerede begynt vandringen til turstart, der det er infoskilt og generelt skilt. Her er det også et grindahus, for de som synes 200 meter er nok. 

Stistart og parkering ved grindahuset

Det er meldt et voldsomt regn utpå ettermiddagen i dag, så vi trår i gang med høyt tempo. På kjerreveien er høyt tempo greit. Etter mye regnfall den siste tiden er selv kjerreveien oversvømmes, så litt hopping blir det, men når vi etter etpar hundre meter vender nordover mot målet, skjønner vi at tørrskodd er umulig. Vi følger elva og veien 1,2 km oppover lia.


Vått har det vært på omtrent alle turene på øya i høst, så det tar ikke motet fra oss. Mot nord er det skiltet til Prestavarden, som vi forsynte oss av på en langtur for noen dager siden. Stiene oppover her er vanskelig å definere, siden de har blitt transformert til bekker i bakkene.


Fuglatjødno ca.215 moh

Oppe ved Fuglatjødno deler stien seg, og vi lar oss ikke friste av å følge skilting til Prestavarden, men holder mot venstre og videre nordover. Da følger vi Svalevatnet gjennom skogsti og over et myrlendt terreng til vi når Tausavatnet. Det ligger der stille og bryr seg ikke særlig om oss, så vi ignorerer og fortsetter 100 meter til hvor vi finner et stikryss.

Tausajødno 242 moh

Det er tid for å sjekke kartet. Nå skal vi til høyre og straks til venstre opp mot fjellet. Det er vått overalt, og når vi begynner oppstigningen til Sætrabøfjellet sliter vi med å finne ut hva som er sti og bekk. 

Sætrabø

Men kunnskap er makt, så vi finner veien til fjells. Dette er en jevn og lett oppstigning til vi ser en varde. Den første varden er ikke toppen, så vi må frem med kartet igjen for å lete etter toppunktet. 



Sætrabøfjellet er flatt på toppen. Vi romsterer litt på utydelige stier, dyreturpkk, før vi endelig kan peile inn en ny varde på nordsiden av platået. Der finner vi en ustelt varde, med et nedfallene skilt, og kan skryte av å ha oppdaget også denne siden av Stord/Fitjar.

Sætrabøfjellet med Siggjo i horisonten

Sætrabøfjellet 378 moh

Mørke skyer truer fra sør. Det er på tide å skynde oss ned igjen. Vi er bare halvveis i returen, før regnet fosser ned. På 5 minutter er de fantastisk tekniske jakkene gjennombløte, så det blir en vår opplevelse ned til bilen, men derfra er det ikke langt til en burger.....

Middels
Tid: ca. 2 - 3 timer t/r
Distanse: 8 km t/r
Høydeforskjell: 320 m
Terreng: Kjerrevei, skogssti, myrlendt, jevn stigning, fuktig

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar